Storkommunen har disse vigs
Hvis du skal vie deg borgerlig etter nyttår, kan det vaere en politistasjonssjef, fakultetsdirektør, tidligere Start-spiller eller lokalpolitiker som står for ekteskapsinngåelsen.
– Det er et hyggelig oppdrag jeg gjerne ville påta meg. Jeg har ikke tenkt at det var noe jeg skulle gjøre, men det er fint å møte folk i en hyggelig situasjon, sier faktultetsdirektør Per Sigurd Sørensen ved Universitetet i Agder.
Fra 1. januar 2018 overtar kommunen ansvaret for borgerlige vigsler. Ordførere og varaordførere i kommunene har vigselsrett, men vil ikke klare å møte behovene. Man forventer rundt 150 vigsler i året i den nye storkommunen.
For å løse den nye oppgaven har kommunen selv plukket ut åtte ansatte som ønsket å påta seg oppgavene. I tillegg har bystyret i Kristiansand utpekt elleve personer som «anses som egnet».
– Vi ønsket å få en geografisk spredning mellom Kristiansand, Søgne og Songdalen. I tillegg ønsket vi folk med ulik bakgrunn, sier varaordfører Jørgen Kristiansen (KRF), leder for utvalget som innstilte kandidatene.
Få MED ERFARING
Kristiansen sier få har erfaring med vigsler fra før. Et unntak på lista er Ann-kristin Olsen, styreleder i Helse Sør-øst.
– Jeg har som dommerfullmektig og sysselmann hatt et par hundre vielser. Jeg opplevde det som både meningsfylt og trivelig. Det er ikke så mange ting i livet som er utelukkende hyggelige, sier Olsen.
For Omar Sadiq, interkommunal rådgiver og daglig leder i Plattform, er dette derimot en ny utfordring.
– Jeg er en uredd person, så jeg tenkte at jeg bare hopper i det. Det er viktig at personer av flerkulturell bakgrunn bidrar. Det kommer jo mange med forskjellig bakgrunn som skal gifte seg, sier Sadiq.
OPPLAERING
Både ordførere og de utpekte skal få nødvendig opplaering. Men først i køen står de åtte ansatte i kommunen. Første vielse skal finne sted den andre uken i januar, så der skal det øves.
En av de åtte fra kommunen er tidligere Start-spiller og arrangementsansvarlig i Kristiansand kommune, Tore Løvland. Han synes det er stas å få bidra.
– Det er en høytidelig stund for dem det gjelder, og det må man ivareta. Jeg har fått prøvd på kappen som vi skal bruke, og den er veldig staselig, sier Løvland
De som har påtatt seg oppgaven blant de ansatte har oppgaven i første omgang i to år, og vigselsmyndigheten vil følge valgperioden.
HØYTIDELIG, MEN HYGGELIG
De Faedrelandsvennen snakket med hadde en klar formening om hva som skulle til for en god seremoni.
– Det skal vaere høytidelig, rørende og viktig. Det er viktig å knytte noen ekstra ord til ritualet for å gjøre seremonien til en personlig og positiv opplevelse for ekteparet, sier Olsen.
Hun avslører at hun forsatt kan ritualet utenat. Per Sigurd Sørensen mener det handler om en blanding av høytid og hygge.
– Man må skape en stemning hvor de kan slappe av og få en god opplevelse. Det må ha alvor, men ikke vaere for formelt og vidløftig, sier Sørensen.
Sadiq mener man må sette ekteparet i sentrum.
– Det er viktig at deres ønsker blir oppfylt. Det må gjøres på en god og formell måte slik at det blir trygt, sier Sadiq.
Og får du Løvland som vigsler, skal ikke han legge seg opp i hvilke sanger som velges.
– Jeg skal få ordnet Start-hymnen dersom noen ønsker det.