Utforsk stillheten

Min oppfordring denne julen er; prøv å utforske stillheten.

●●Oppsøk stillhetens landskap som rommer kun lyden av din pust, hjerte, hjemmets eller naturens lyder. Skru av musikken og lydboken. Stopp anrop eller «likes» med flymodus. Vil du møte abstinenser og uro? Eller kan det gi deg en tiltrengt pause og hvile?

Jeg tror stillheten er blitt fremmed for mange. Daglig tillater vi støy. Vi er sjelden frakoblet sosiale medier eller innkommende mails som aller helst bør svares nå.

Når sist satt du og kikket på landskapet? La du merke til mønsteret på bladene eller skyformasjonene over deg? Har du prøvesittet bymarkas benker fremfor å passere? Ser du noe nytt eller noe det er lenge siden du har sett? Har du lyttet mer enn du har snakket, eller lydløst beundret dine kjaere?

Hvor lenge siden er det at du bare gjorde en ting, f.eks. spiste frokost? Uten annet selskap enn deg og maten. Gav det mer ro, smakte maten annerledes eller ble det bare en urolig stund?

Jeg skriver dette for meg selv, men også som et varsko til det støyende samfunnet vi lever i. Som Erling Kagge skriver i boken «Stillhet i støyens tid» «stillheten er under press». Det er musikk og reklame naermest overalt. Selv wc-ene på byens restauranter har høyttalere som serverer oss med musikk, og plakater som gir noe til øyet. Eller som for mange, blir smarttelefonen med på wc, slik at også de minuttene kan fylles med stimuli. Hva gjør dette med oss? Tenker du at 15 minutters hvile er sammen med telefonen, hvor du er tilgjengelig, og hjernen fyres med en masse stimuli? Kunne et bedre alternativet vaere ro i rommet og du som kun gjorde en ting; lå eller satt i en hvilende stilling? Prøv det, men gi det litt tid. Når den ytre støyen stilles, kan vi høre den indre støyen.

Kroppen din er den første som vil savne hvilen de dagene det ikke blir. Kanskje 5 minutt er en fin begynnelse, og så gradvis øke til 20 minutt. Hilde Sandenbjønnes skriver i sin bok «Bakenfor ord og tanke» hvordan det ble forsøkt i en barneskoleklasse, at dagen ble startet med noen minutters stillhet. Den første uken var det latter og mange blikk som forstyrret, men etter hvert ble det en ettertraktet stillhet. En stillhet som gav resultater.

Gjennom året har jeg utforsket stillhetens landskap. Det var en vandring som begynte ulendt da stillheten var ukjent og til dels en trussel. Nå er det er et landskap som er kjent, kjaert og jeg søker det daglig. Flymodus brukes oftere. Når jeg spiser spiser jeg og når jeg går tur går jeg tur, i stedet for den tidligere multitaskingen. 20 minutt daglig er det avsatt tid til stillhet og hvile. Det gir en ro som ingenting annet. Og det nye er at jeg har begynt å høre noe i stillheten. En stemme fra et roligere indre. Et indre som forteller meg hvor heldig jeg er, hvilke velsignelser jeg har i livet, avgjørelser som ikke forstyrres av andres meninger, og en fred. Stillheten gjør godt.

Er du villig til å prøve? Jeg ønsker dere alle en fredfull julehøytid!