O jul med ditt alvor
Onsdag kveld bragte Sondre Bratland med seg stemningen fra Fødselskirken i Betlehem til domkirken i Kristiansand.
Man tar det nesten for gitt at denne kvelden skal bli spesiell. Fire dager før julaften er vi noen hundre mennesker som har forsamlet oss i domkirken for julekonsert. Men dette er ikke noen hvilken som helst julekonsert. Vi er her for å høre Norges fineste juleplate framført av Norges fi- neste musikere.
I 2017 er det 25 år siden albumet «Rosa frå Betlehem» – det med det ikoniske Odd Nerdrumomslaget – ble spilt inn i Fødselskirken i Betlehem. Klassikerstatus har det vel hatt siden dagen det ble sluppet, og kraften i musikken er på ingen måte blitt svekket med tiden.
Snarere tvert i mot: I det regionen der innspillingen foregikk igjen preges av uro og usikkerhet, framstår det grenseoverskridende, altinkluderende prosjektet til Sondre Bratland mer riktig enn noen gang. Musikerne er de samme som på platen – perkusjonist Paolo Vinaccia, gitarist Knut Reiersrud og organist Iver Kleive – men de nøyer seg aldri med å kopiere sine egne opptak. I ste- det lar de kjente strofer fra salmer og folketoner blø over i uredd improvisasjon og stemningsmettede lydmalerier.
Og midt blant dem, sortkledd og hvithåret, står Sondre Bratland og utstråler mild, faderlig autoritet. Stemmen hans kan til å begynne med virke litt ru, men snart – omtrent der en mektig «Stille natt» toner over i «O, du herlige» – begynner han å ornamentere melodier og verselinjer som bare de mest erfarne folkesangerne kan.
Under «Mitt hjerte alltid vanker» tar avisens utsendte, som ikke er religiøs og som gjør sitt beste for å holde et slags profesjonelt fokus, seg selv i å sitte andektig og henført med en enslig tåre strykende nedover kinnet.
Ikke et vondt ord om Kurt Nilsen og alle andre som prøver å gi den norske julen et dryss av glitrende, swingende amerikansk showbiz – vi kan trenge saktens litt av den slags også – men uten et alvor i bunnen gir det jo ingen mening å feire jul i det hele tatt.
Etter en time og et kvarter rundes konserten av med «Et barn er født i Betlehem» og et opptak av kirkeklokkene i Fødselskirken. Og det er vanskelig å tenke seg at høytiden kunne ha fått en vakrere eller mer verdig inngang.