40 JULENØTTER
Test deg selv i årets store julereise.
Hva skal egentlig havna i Kongsgård/vige inneholde i tillegg til containerhåndtering?
Det nevnes lite om OSP (Offshore Supply Port) i kommunens planforslag, men her skal det blant annet satses på klassing av oljerigger. Kystverket bekrefter at denne type virksomhet må foregå døgnet rundt 7 dager i uken i ca. 3 måneder pr. rigg. Det er lagt opp til at 5-6 oljerigger vil kunne ligge på området samtidig! Kystverket sier også klart fra i sin høringsuttalelse datert 10.10.-17 at denne type virksomhet IKKE kan leve med planforslagets støygrense. På grunn av døgndrift må havna også vaere kraftig opplyst hele natten fra opptil 24 meter høye lysmaster med 50 meters mellomrom. Fordelt på 502 mål blir det 42 stk. Dette er alle opplysninger som kommer frem ETTER høringsfristen! Blant rekordmange protester til planforslaget som er kommet inn finnes sivilingeniører, akustikere, ingeniører, skipsmeglere/befraktere, leger, forskere på folkehelse, sykepleiere med flere som klart og tydelig kritiserer hele planen. I tillegg har 21 velforeninger/borettslag, flere idrettslag, 14 skoler/barnehager/fau, fiskeforeninger, friluftsråd og andre berørte parter protestert kraftig mot planene. Vil alle disse protestene bli hørt eller gjemt/ glemt i en kort oppsummering fra kommunen?
Hvorfor ble ikke slike ting fremlagt i planprosjektet i forkant av høringsfristen slik at folk flest kunne se eller ane hva som det legges opp til. Hvorfor ble det ikke opplyst i forkant av høringsfristen om tankanlegg for våtbulk. Her nevner Kystverket selv flybensin, tungolje, diesel, bensin, syre, gass med mer. Aerlig talt, kjaere politikere, er det riktig å legge dette inn i en smal terskelfjord som er et yndet rekreasjonsområde for tusenvis av byens innbyggere?
Det blir spennende å se hva byens politikere bestemmer seg for når planen skal opp til behandling. Vil de at Kristiansand skal framstå som en nytenkende miljørettet by, eller vil de ofre innbyggernes ve og vel på kommunens ensporede ønske om en utbygging som bryter med alle føringer for en fremtidsrettet og baerekraftig utvikling? Hva koster denne galskapen, og hvem må ta regningen hvis det går galt? Havna har sin egen kasse, men kommunen må nok garantere for gjelden selv om de har små muligheter til å ta utbytte ifølge Havne- og farvannsloven.
Jeg, og mange med meg, forventer at hele saken utsettes, og at det på nytt utredes andre alternativer som Kmv-tomta/langemyr. Uansett forventes det at det fremlegges budsjetter og finansieringsplaner, fakta og tegninger som beskriver realitetene. I denne saken er Kristiansand Kommune involvert på alle kanter som både tomteeier og utbygger, og da kreves det stor grad av forsiktighet og opplysningsplikt. Det er det ikke gjort i denne saken som har pågått stykkevis og delt i flere tiår. Min bønn til byens politikere: Stopp opp litt, tenk nytt, tenk kreativt, tenk miljø og ikke minst – tenk på innbyggernes ve og vel. Dere kan selge kaianlegget i Ringknuten til boligutviklere og omregulere og selge tomtene på hele Marviksletta til bolig-/butikk-/kontorformål. Marvika kan utnyttes/ utvikles til et flott rekreasjonsområde for tusenvis av innbyggere. Samtidig kan dere selge/ utvikle Lagmannsholmen hvis det er så viktig for dere å lage nok en «Aker Brygge» så cruiseturistene får noe fint å se på. Husk de er her én dag i livet mens vi bor her hele livet! Søk etter å finne de mest lønnsomme, gode, kreative og beste miljøløsningene framfor å rasere miljøet i en allerede etablert bydel. Det er nå i naer framtid vi får svar på hva slags type politikere vi har valgt til å styre vår kjaere by. funnsproblem me må snakka meir om, og som politikarane i Vest-agder bør arbeida meir med. Ein start er at fylkespolitikarane får skulane til å heia på nynorskelevane, i staden for å lata som at dei ikkje finst. Grunnane til språkskiftet er mange og komplekse. For mange er ikkje dette eit fullt ut fritt og sjølvstendig val om å velja bokmål. Me kjem ikkje vekk frå at nynorskbrukarane har mange mindretalsulemper og at desse ulempane i liten grad vert gjort noko med. Det kan vera alt frå at dei ikkje får anna opplaering på nynorsk enn sidemålsopplaeringa til bokmålsmedelevane, at alle skilt og oppslag på skulane er på bokmål eller at skulen berre kjøper inn bokmålsbøker. Språklaering handlar om eksponering og vane, og det er vanskeleg å vera nynorskelev om du ikkje ser språket ditt i bruk. Få skular gjer nok for å få nynorskelevane til å halda på språket sitt. Mange skular har ein tanke om at dei lyt halda seg «nøytrale» og ikkje gjera noko for å påverka elevane nokon veg. Denne misforståtte nøytraliteten er fin på papiret, men i praksis bidreg han til å gjera språkvalet usynleg – og med det dytta nynorskelevane over til bokmålet. Rett og slett fordi nynorskelevane er eit mindretal som treng ei ekstra støtte, ei støtte skulane ikkje gjev dei. Språkpolitikken til den norske staten har ein god intensjon: Me skal ha to norske skriftspråk i framtida og me skal styrkja dei to norske språka som hovudmål. Men som me ser i denne saka, er det langt frå fine ord i staten til praksis ute i fylka. For skal Vestagder fylke leva etter den offisielle, norske språkpolitikken, lyt dei setja i verk tiltak som gjer det lettare å vera nynorskelev. Eg sit ikkje med alle svara på korleis me skal minimera og helst stogga språkskiftet, men eg har nokre idear. Kva ville skjedd om dei vidaregaånde skulane i Vest-agder på fyrste skuledag sa høgt at dette er eit fylke med både nynorsk- og bokmålselevar, og at skulen ville at nynorskelevane skulle halda fram med nynorsk? Kor mange hadde halda fram med nynorsk om laerebøkene på nynorsk var klar ved skulestart? Kor mange skular ville teke grep for å stø nynorskelevane om fylka stilte fleire krav, og registerte språkskiftet på dei ulike skulane? Om me ikkje snakkar om utfordringane nynorskelevane har, vil språkskiftet halde fram. Me treng meir og betre språkpolitikk som gjer det lettare å vera nynorskelev, og den språkpolitikken lyt fylkespolitikarane i Vest-agder koma med.
❞