Oppklarende om de norske frontsøstrene

Forrige torsdag fikk jeg vite at jeg hadde kommet med «et ubegrunnet og ondskapsfullt utfall mot de norske frontsøstrene».

●●Årsaken til Kjetil Tednes’ utspill er at han ikke sitter på nok informasjon om temaet. Frontsøstrene er lite kjent innen norsk krigshistorie og har i lang tid unnsluppet lupen til mer kritisk forskning. Han har valgt informasjonen som er mest tilgjengelig, og det har jeg full forståelse for. Denne mangelen på oppdatert og korrigert kunnskap er grunnen til at jeg i år ga ut boken «Himmlers valkyrjer – Frontsøstrene på østfronten», et resultat av mitt arbeid med historien til de europeiske frontsøstrene over fire år. Jeg har også kommentert Mollekleivs og Norges Røde Kors’ (NRK) utspill fra 2015, bl.a. i kronikk på NRK Ytring, nå i november i Dagsavisen, samt diskutert med Mollekleiv selv i NRKS «Aktuelt» i februar 2015. Jeg skal, ifølge Tednes, «holde det imot frontsøstrene» at et ukjent antall sympatiserte med NS. Det gjør jeg ikke. Jeg sier at et flertall av dem var medlem av NS. Et ufravikelig faktum. På nasjonalt plan var et lite flertall medlem av NS, vel 229 av 447. I Agder var det 13 av 20. Dette partiet ønsket en førerstat – et samfunn for de få, og med et paranoid hat mot dem som var annerledes. At mange frontsøstre hadde humane motiv tror jeg også. Men de meldte seg til det nazifiserte Deutsches Rotes Kreuz, ble loset gjennom Ss-skolering, havnet på Ss-lasaretter eller ved Waffen-ss divisjoner. Enkelte stod svaert naere den utøvende part av folkemordet i øst. Til slutt må jeg korrigere forsøket på å likestille overgrepene mellom alliert og tysk side. Selvsagt var krigen «rå og brutal» som Tednes skriver, men det er ingen seriøse historieforskere som gjør en slik sammenligning. De allierte utførte overgrep, men de førte ikke en krig hvor målet var å drepe millioner av sivile og legge hele områder øde. Det gjorde tyskerne. Jeg synes det er synd at frontsøstrene gjøres til offer for en «ondsinnet debatt» i ettertid. Jeg, som mange andre, påpeker ganske enkelt fakta fra arkiv, brev og intervju. Frontsøstrene støttet opp om nasjonalsosialismen. De vervet seg til tjeneste for Tyskland og ble involvert i en nådeløs utryddelseskrig. Kvinnene visste selvsagt ikke om dette ved vervingen, men det var dette de ble en del av. Omkring 5 %, vel 22 kvinner, mistet livet i innsatsen. Samtlige av disse punktene, og mange andre, diskuteres inngående i boken «Himmlers valkyrjer». Jeg vil anbefale Kjetil Tednes å lese den.