Nei til kutt i sykelønn
Full lønn under sykdom bidrar til trygghet for den enkelte og økt deltagelse i arbeidslivet. Derfor er det viktig at den forsvares.
En karensdag vil vaere en besparelse for Bedriftsforbundets medlemmer fordi det de kaller lønnsutgifter kaller vi andre inntekt.
Bedriftsforbundets re gionleder Atle Thorstensen skriver i sitt innlegg 19. desember at «det er en svaert kompleks problemstilling dette med sykefravaer og sykelønn.» Likevel hindrer ikke dette han i å resirkulere en gammel quick fix: kutt i sykelønn for de ansatte. Argumentasjonen er at fravaersgrensa for ungdom i skolen visstnok fungerer så godt. Han mener «samme logikk gjelder enten man sitter på skolebenken eller er ute i arbeidslivet». Man kan jo lure på om Thorstensen tror ansatte i dag kan komme og gå som de vil i arbeidslivet? Det er oppsiktsvekkende at Bedriftsforbundet har en slik nedlatende holdning til arbeidstakerne og kaster rundt seg med en slik type argumentasjon. Thorstensen beskriver det som et problem at ansatte slipper «ustraffet» fra å vaere borte fra jobben når de er syke. Passende straff som foreslås er «en karensdag», altså ingen lønn første sykedag, eller «kutt i sykelønnen ned til 80 prosent».
LO avviser slike forsøk på å straffe syke økonomisk. Full lønn under sykdom handler om trygghet for inntekt og trygghet for å betjene gjeld, lån og familie. Kutt i sykelønna er urettferdig og slår ut veldig forskjellig etter hvilket yrke man har. Noen har stor fleksibilitet, kan «jobbe hjemme» eller avspasere om de er syke en dag. Andre må melde seg syke. Kuttene vil saerlig ramme kvinner og lavtlønte. Norge har hatt høy andel i jobb, også blant grupper som er mye plaget av sykdom. Mange i disse gruppene er på trygd eller sosialhjelp i andre land. De som har høyest sykefravaer er de gruppene som i mindre grad er sysselsatt i andre land. Sykelønnsordningen bidrar til høy yrkesdeltakelse og dette bidrar til å finansiere ordningen. Kutt i sykelønna kan bidra til at flere støtes ut av arbeidslivet og må over på trygd i stedet for å bidra til fellesskapet gjennom sitt arbeid. Thorstensen viser til en rapport i sitt innlegg, men sier ikke noe om at denne også har sett på mulige økte kostnader knytta til økt arbeidsledighet ved kutt i sykelønn. Rapporten har for øvrig kun sett på kostnadene knyttet til dagpenger, selv om det er flere kostnader enn dagpenger knyttet til økt arbeidsledighet, både for samfunnet og de menneskene som rammes direkte.
Thorstensen skriver at «AS Norge» kan spare 15 milliarder kroner på å få sykefravaeret ned på svensk nivå. Han viser til en rapport Bedriftsforbundet har bestilt som viser mulige besparelser for Folketrygden. Men det er ingen garantier for at kutt i sykelønna vil føre til de resultatene som gir disse besparelsene for fellesskapet. Det som en karensdag derimot ville ført til i privat sektor er en stor omfordeling av penger fra arbeidstakere som er syke og over til bedriftseierne. I denne sammenhengen er «AS Norge» bare et retorisk knep for å dekke over hvem som vil rammes av kutt i sykelønna. Det store flertallet av den norske befolkninga vil selvsagt tape penger når de mister inntekt hvis de blir syke. En karensdag vil vaere en besparelse for Bedriftsforbundets medlemmer fordi det de kaller lønnsutgifter kaller vi andre inntekt. Denne enkle sannheten er det avgjørende å tåkelegge for de delene av arbeidsgiversiden som ønsker å kutte i sykelønna. «Både Høyre og Frp har hoppet bukk over sykelønnsspørsmålet før valgkampen», skriver Thorstensen. Nå vil han at de «kommer i gang med arbeidet» med å kutte. Da LO påpekte uklarhetene på borgerlig side rundt sykelønna sa derimot Høyre følgende: «Høyre vil beholde sykelønnsordningen som i dag. Derfor skal vi IKKE kutte i sykelønnen i løpet av neste stortingsperiode». Både utspillet fra Bedriftsforbundet og andre utspill den siste tiden kan tyde på at det fortsatt er uklarheter rundt dette. I så fall burde Høyre avklare helt tydelig om de vil stå ved sine løfter før valget om ikke å kutte i sykelønna. Da kan vi avslutte debatten om hvorvidt man skal ta inntekten fra dem som er syke og heller diskutere hva vi kan gjøre for å bedre oppfølginga av sykemeldte og hvordan vi kan inkludere flere i arbeidslivet.