Jesu navn – la det runge over jorden!

Apg.4, 13-21

Etter at Jesus var henrettet trodde politikerne og presteskapet i Israel at de var kvitt et problem. Her hadde en mann gått rundt i 3 år og snakket om Gud på en blasfemisk måte. Verre var det at han helbredet sykdommer og plager, ja til og med døde ble vekket til live igjen. Det førte til stor oppmerksomhet blant folk, og mange sluttet seg til hans laere. Dette kunne ikke tåles! Men nå da han var ryddet av veien, dukket tilhengerne hans opp og oppførte seg på samme måte. Og tilhengerskaren fortsatte å vokse for hver dag. Så hva skulle de nå gjøre?!

De som kalte seg kristne hadde mange gode egenskaper: De hadde et spesielt blikk for dem som var utenfor og utstøtt av det gode selskap, de hadde et godt fellesskap hvor de inkluderte alle som ville vaere med, de hjalp hverandre, de delte det de hadde, og de helbredet syke. Alt dette gjorde de i Jesu navn, og med stor frimodighet. Å forby dette virket bare dumt. Likevel var det det de prøvde på, innkalle kristne ledere til det høye råd og forby dem å fortsette med denne virksomheten. Men de var maktesløse. Jesu navn hadde en stor kraft, og de som brukte det hadde ingen redsel.

Jesu navn har like stor kraft i dag. Tenk hva vi kunne utrette i det godes tjeneste hvis vi blankpusset frimodigheten og fortsatte i de første kristnes fotspor.

Også i dagens verden risike- rer kristne å bli kneblet og straffet, ja til og med drept for kristen virksomhet. Men de som prøver å utrydde kristendommen vet om kraften i Jesu navn. De prøver stadig nye metoder, men enda har den ikke har latt seg stoppe - på 2000 år.