Forstår kritikken av pengebruken
Direktør Reidar Fuglestad er tilsynelatende uberørt av kritikken mot pengebruken knyttet til finansieringen av Kunstsiloen. Han håper finansieringen av 530millioners prosjektet er i boks i løpet av vinteren.
– Jeg er ikke overrasket over kritikken, og jeg tar den heller ikke personlig, sier Skmu-direktør Reidar Fuglestad.
Han gikk inn i det nye året mens han registrerte vesentlig medieoppstyr rundt finansieringen av Kunstsiloen. Forretningsmann Einar Øgrey Brandsdal har i nyttårshelgen gått hardt ut både på Facebook og i Faedrelandsvennen mot bruken av 530 millioner kroner for å sette siloen i stand.
«Å bruke 530 millioner kroner på byens styggeste bygg er en skandale», tordner han. Støtte får Brandsdal i flere langstrakte kommentarfelt hvor det overveiende flertall sier seg enige med ham. «Godt at noen sier fra», «Riv ned driten», «Galskap og snobberi» er blant karakteristikkene.
SPENNENDE VINTER
Direktør Fuglestad sier han forstår kritikken:
– Jeg tar det som en selvfølge at et så stort prosjekt hvor såpass store offentlige midler skal brukes vil vekke engasjement og debatt, sier Fuglestad som går en spennende vinter i møte:
– Det kommer flere møter hvor avgjørelsen kan falle på gal eller riktig side, sier direktøren.
FYLKESMILLIONER
I løpet av de kommende par månedene vil det vise seg om finansieringsplanen går som tenkt slik at byggingen kan påbegynnes til høsten. I januar skal Cultiva ta stilling til om en søknad på 100 millioner kroner i tilskudd blir innvilget. Cultiva-styreleder Gabrielsen har signalisert sterk givervilje.
Og i midten av februar skal altså fylkestingene i de to agderfylkene beslutte om silobyggingen skal få 25 millioner kroner fra Vest-agder og fem millioner kroner fra Aust-agder.
Må FEMDOBLE BESØKET
Fra før har Kristiansand kommune gitt 50 millioner kroner til byggingen, Nicolai Tangens AKO Kunststiftelse 20 millioner kroner og diverse andre givere åtte millioner kroner.
Resten, eller altså rundt 265 millioner kroner pluss moms tenker Fuglestad og museet å finansiere med lån.
– Hvor mange besøkende må dere ha i året for å betjene dette lånet?
– 150.000 det første året, altså i 2022. Museet har i dag 30.000 besøkende i året. Kapasiteten vil øke betydelig: Vi får tredoblet arealet, og attraktiviteten vil øke når vi også stiller ut Nicolai Tangens kunstgave, sier Fuglestad.
VIL Nå MANGE
– Det er dette Einar Øgrey Brandsdal betegner som «nisjekultur». Hva tenker du om denne beskrivelsen?
– Jeg har full respekt for at det finnes dem som mener dette. Tanken om at kulturen ikke skal vaere for de få er også en av mine egne kjepphester, og det er min oppgave å få dette til å lykkes. Jeg ønsker at Kunstsilo skal nå fram til de fleste, og vaere åpen, inkluderende og inviterende i sin form. Hvordan offentlige midler brukes er det opp til politikerne å reflektere over. Vi er glade for det positive engasjementet fra kommune, fylkeskommune og stat, sier Reidar Fuglestad.
RAMLER IKKE NED
– Det finnes dem som hevder at kunstsiloen er pill råtten og at den kommer til å ramle ned?
– De som sier dette har ikke kunnskap om hvilke undersøkelser som er gjort. Jeg var selv i tvil om dette, men forprosjektet har gjennomført en grundig scanning av bygningen. Det er ingen tvil om at dette lar seg gjennomføre på en forsvarlig måte, sier Fuglestad.
– Det blir hevdet at du i et møte har sagt at det allerede er bestilt en container med dyr champagne til åpningen. Er dette riktig?
– Vi kjenner ikke åpningsdatoen og champagne er ikke bestilt. Men det er riktig at jeg har brukt dette som en metafor i forbindelse med presentasjoner.