Sliter med å rekke fram – risikerer millionregning
Dersom Astrid Furholt skal komme seg hjem fra Sydpolen om to uker uten å risikere en millionregning til leie av fly, må hun nå doble distansen hun går daglig.
Astrid Furholt sliter med å rekke fram til Sydpolen i tide og risikerer millionregning til leie av fly. Skal hun rekke fram før siste flyet går ut, må hun doble distansen hun går daglig.
– Den siste uken har hun gått mellom 12 og 16 kilometer om dagen. Skal hun rekke fram til Sydpolen før 17. januar, når det siste flyet går ut, må de klare cirka 25 kilometer daglig, forteller Lars Ebbesen som holder kontakt med ekspedisjonen på satellittelefon.
Astrid Furholt fra Birkenes ville bli første kvinnen til Sydpolen i Roald Amundsens fotspor. Det klarte hun ikke. Nå har hun to uker på å nå polpunktet for retur fra Antarktis.
Må TINE TØYET
Birkenes-kvinnen og makkeren Jan Sverre Sivertsen har tirsdag 360 kilometer igjen til polpunktet. De går nå i 2800 meters høyde med 30 minusgrader og storm i kastene. Det tilsvarer en effektiv temperatur ned mot 50 minusgrader.
– Det er så kaldt at de må de fyre opp primusen inni teltet for å tine opp klaerne så de kan få dem av seg, forteller Lars Ebbesen.
I GRENSELAND
– Astrid er nå helt i grenseland av hva hun kan klare, sier Ebbesen.
Han forteller at Furholt tilpasser seg store høyder ekstremt dårlig. 2800 meter ved Sydpolen tilsvarer cirka 4000 meters høyde ved ekvator. Det er mindre oksygen i lufta, blodet tykner og transporterer oksygen dårligere. Dermed tåler kroppen hennes kulda enda dårligere.
– Hun er blitt bedre. Men nå er hun ved yttergrensen av hva en mentalt og kunnskapsmessig kan klare. I slike temperaturer skal det lite til før en får frostskader i en finger, nese, taer eller lår. Det er så utrolig små marginer, sier Ebbesen og forteller skrekkhistorier om erfarne polfarere som har mistet liv og lemmer i kampen for å nå polpunktet.
REN SMERTE
– De forteller at de siste dagene har kulde og snø gjort at goretexen, glidelåser og ansiktsmasker har blitt panseret av is. Det er nesten umulig å lage en liten åpning for å få i seg mat og drikke. De har nesten ikke turt å stoppe i pausene, bare sjekket hverandre, konferert om de skal tørre eller orke fortsette, og så tatt en økt til. Kulden er ren smerte. De balanserer tempoet for å finne nok overskuddsvarme til ørsmå stopp, forteller Ebbesen.
BLYTUNGT I «FISKESLIM»
– Så hvordan skal de klare å doble den daglige distansen?
– Onsdag blåser stormen ut til kuling. Da må de klare over 20 kilometer. Dagene fram til helga vil vaere helt avgjørende for om dette går. Det er noen svaert spennende dager vi har foran oss nå. De må gå alt de makter. Men å gå i snøen med en 70 kilos pulk i denne kulda, det er som å gå på sand. Det er blytungt. Det finnes ikke glid. Roald Amundsen kalte snøen for fiskeslim. Og det er ingenting de kan gjøre eller smøre med, forteller Ebbesen.
MILLIONREGNING
– Har hun én million kroner til å komme seg hjem hvis hun ikke rekker fram?
– Det er riset bak speilet. Hun har ikke de pengene. Derfor jobber de nå for harde livet. 17. januar går den siste offisielle flighten fra Sydpolen til Union Glacier. Det er et vindu for å bestille et eget fly fram til 26. januar, når hele basen stenges og graves ned i isen for sesongen. Men da koster det altså én million kroner hvis de skal hentes ut, sier Ebbesen.
– Men de har heller ikke proviant for én dag ekstra. Så 17. januar er det stopp. Et alternativ er at de hentes ut med snøscootere eller at flyet plukker dem opp der de er. Men det vil vaere et grusomt nederlag og en forferdelig skuffelse. I hodene deres er det bare et alternativ: De må nå fram i tide, sier Ebbesen.
– Noen lyspunkter overhodet? – Vindkartene viser at de har lagt bak seg de mest utsatte områdene. Det blåser mer bak dem enn foran. Det gir håp, sier Ebbesen.