Dette blir årets utfordringer for norsk økonomi
I 2017 kom optimismen tilbake til naeringslivet etter en periode med oljekrise. Det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake. Her er fem utfordringer for 2018.
Hvordan bruke havet på nye måter? Norge har en av verdens lengste kystlinjer, og vi har et havareal som er mer enn seks ganger større enn vårt landareal. Likevel kan vi mer om verdensrommet enn vi kan om havet. OECD anslår at havnaeringene, altså olje, sjømat og maritimt vil skape 40 millioner arbeidsplasser globalt innen 2030, og at havøkonomien vil doble seg. Havet er vårt fremste fortrinn, derfor er ambisjonen at Norge skal vaere best på dette området. I 2018 satser regjeringen derfor stort på havet og ny havteknologi.
Hvordan bli grønnere? Bedriftene blir møtt med økte forventninger til miljøavtrykk i produksjonen sin. Selv opplever jeg at naeringslivet tar klima- og miljø svaert seriøst, fordi de ser hvilken retning vi går i. Naeringslivet vet at overforbruk av ressurser og ødeleggelse av naturen ikke lønner seg på sikt. Utfordringen ligger i å oppmuntre gründere og etablert naeringsliv til å tenke innovativt om miljø. Vi må finne nye, mer effektive og miljøvennlige produksjonsmåter og produkter. Forskning på klima- og miljøvennlige løsninger er derfor et viktig satsingsområde. Skal regjeringen nå sitt langsiktige mål om et lavutslippssamfunn i 2050, krever det grønn omstilling i alle sektorer.
Hvordan få flere kvinnelige toppledere i naeringslivet?
Vettet er jevnt fordelt mellom menn og kvinner. Likevel er kvinneandelen blant ledere i naeringslivet på bare 27 pro- sent. Det er likestilling i det offentlige og i organisasjonslivet, men naeringslivet henger etter. Vi følger opp der vi kan. Styrene i selskapene med statlig eierandel har nå en kvinneandel på 48 prosent. Antall kvinnelige styreledere har dessuten økt fra 28 prosent i 2013 til 46 prosent i 2017. Men bedriftene rundt om har fortsatt en jobb å gjøre, saerlig når det kommer til rekruttering og planer for en bedre kjønnsbalanse i bedriften.
Hvordan tilpasser vi oss morgendagens arbeidsliv?
Skal vi beholde jobbene som allerede eksisterer i dag, og sørge for at folk har en jobb å gå til i årene som kommer, så må vi jobbe på! En viktig utfordring i 2018 blir å forvalte kunnskapen og kompetansen vi har i Norge på en god måte. For å ta et eksempel: en studie viser at det med stor sannsynlighet vil vaere en underdekning av Iktpersonell i Norge i 2030. Saerlig industrien og offentlig sektor vil trenge langt flere jobber med avansert Ikt-kompetanse i årene som kommer. Dette blir kjempeviktig i en tid der ny teknologi, digitalisering ogrobotisering gir nye forretningsmodeller og aktører som utfordrer dagens naeringsliv.
Hvordan forberede oss på digitaliseringsbølgen?
Produkter og tjenester endrer seg i en rasende fart. Likevel sier 2 av 3 industribedrifter at de ikke har gode nok planer for digitalisering i bedriften sin. Årsaken er at de mangler kunnskap og kapasitet til å gjøre noe med det. Saerlig små og mellomstore bedrifter, som det finnes flest av i Norge, er utsatt fordi kompetansen og ressursene er begrenset. Det må bli en lavere terskel for å ta i bruk ny teknologi. Klarer ikke bedriftene det, overlever de dessverre ikke i den tøffe konkurransen.
❞