Dette blir det vanskeligste
Å reise et nytt kunstmuseum på Silokaia i Kristiansand er en stor jobb. Å finansiere det er bare den første av mange utfordringer for direktør Reidar Fuglestad.
Finansieringen: Det er den største jobben. Dette spleiselaget mellom Cultiva-fondet, kommunen, fylkeskommunen, staten og private penger er en god plan. Men pengene er ikke på konto. Det er avgjørende at Cultiva raskt kommer på banen og klargjør sine bevilgninger. Flere andre sitter litt på gjerdet og vil vurdere givergleden før de selv tallfester egen bevilgning eller gave. Den aller første entusiasmen og begeistringen har lagt seg litt nå og når regnstykkene løftes frem, så starter murringen. Politikere nøler litt og vil ikke forlove seg. Og politikere har som kjent en hang til å lytte til velgere og hvis klagekorene i debattfeltene fortsetter kan det blir vanskelig å vaere raus. ●●Det er ingen tvil om at det er mye penger. Og det er heller ingen tvil om at det finnes andre, mer eller mindre akutte behov i samfunnet. Og et stort lag av mennesker som ikke er opptatt av kunst eller kultur, og slettes ikke anerkjenner at kultur også er infrastruktur i et samfunn og også koster. Det hadde vaert gull, i mer enn en forstand, hvis flere private aktører gikk inn med penger. Hvis private penger tok en stor bit av utgiftene hadde det gjort det lettere å få utløst offentlige midler. Ikke minst overfor dem som er såpass langt plassert fra Silokaia at kunsten ikke bare høres smal ut, men også fjern. I Aust-agder for eksempel.
●●Eierskapet: Á propos AustAgder. Det blir en jobb for Fuglestad at hele regionen skal føle et eierskap til Kunstsiloen. Gaven er gitt av Nicolai Tangen til Kristiansand kommune, men tas den riktig imot er det en gave til hele landsdelen. Til alle lag, liten og stor og finkulturell og folkelig.
●●Det er mange positive krefter i Aust-agder, men det er også klassisk, gammeldags fiendtlighet mot Kristiansand. Selv om dette perspektivet burde endre seg fordi vi i 2020 blir et større vi – ett Agder. Men når en Sv-politiker, Fredrik Wilhelm Schulzekrogh i Aust-agder, stiller seg på lag med kulturfiendtlige Frp og uttaler følgende til Agderposten: « – Det er viktigere for oss å etablere ting her i Aust-agder enn å hive penger ut av fylket….», - ja, da er det en vei å gå. En bevilgning derfra er imidlertid så liten at det slett ikke er avgjørende. Og det er jo opplagt lettere å argumentere for at hele landsdelen stiller seg bak Kunstsiloen – hvis landsdelen faktisk gjør det.
●●De evige kulturdiskusjonene:
«Hvem f... er denne Nicolai Tangen», lyste det aggressivt i kommentarfeltet under et intervju med Reidar Fuglestad. Noen av de uendelige og trøttende kulturdiskusjonene befinner seg nemlig på det nivået, dessverre. Når det kommer til kultur og finkultur blir mange mennesker mer folkelige enn godt er. «Smørerier», kalles den mest sentrale samtidskunsten fra 1930 til 1970. «Kan ikke Tangen henge det opp i egen kjellerstue?», hetser en annen. «Jeg anser meg for å vaere en vanlig mann og jeg har aldri vaert i Kilden», naermest skryter en annen kar.
●●Det er greit at bygg det koster en halv milliard å reise diskuteres. Så langt svarer både Fuglestad og forkjemperne i politikken greit på det, ikke minst har varaordfører i Kristiansand Jørgen Kristiansen levert inn en glitrende argumentrekke for pengebruken.
●●Men alle disse sinte menneskene, som blir spesielt indignert over kombinasjonen av «fin» og «kultur», og ikke nøler med å trekke inn syke, gamle, svake og krigen og alt de kan komme på de kan klare å skape mye støy. For dem er kultur pynt. Jåleri. Unødvendigheter. Det har ingen verdi og skal ikke brukes en offentlig krone på. Det er en krevende pedagogisk øvelse å møte dem med respekt.
●●Få folk til å komme: Når Kunstsiloen står ferdig, som vi håper den gjør, så har Fuglestad lykkes halvveis med jobben sin. Den andre halvdelen – det er å få folk til å komme. Om Kunstsiloen står på kaia og glitrer som et arkitektonisk statement – så er det ikke det som vil måle om prosjektet blir en suksess. Det er besøkstallene. Helst de betalende besøkende. Ambisjonen er skyhøy. Tallene fra Sørlandets Kunstmuseum må mangedobles og enda litt til. Men det er faktisk ikke en relevant sammenligning. Kunstsiloen blir en helt annen og helt ny institusjon. Hvis Reidar Fuglestad og alle andre som jobber med saken lykkes med de tre første momentene.