Vår naermeste allierte

Sentrale politikere fra flere partier viser ofte til «vår naermeste allierte» og mener da USA. Når og hvor ble dette vedtatt?

●●Har vi stilltiende satt oss i en situasjon uten at denne påståtte relasjon har vaert debatt-tema ?

Som medlem av NATO forplikter vi oss til å stille opp om et av landene angripes, men her stiller samtlige land likt, ingen preferanse. Og likevel peker norske politikere på kun ett medlemsland som Norge angivelig skal ha et saerskilt forhold til.

Denne holdningen synes å bli stadig mere problematisk isaer fordi det samtidig setter Norges naboskap til Russland på prøve. Vi har et langt naboskapsforhold til Russland uten konflikter. At det kunne vaere noe anspent under den kalde krigen, kan ikke bortforklares, men Norge klarte å opprettholde naboskapet ved å vise respekt for Sovjetsamveldet, bl.a. ved ikke å tillate stasjonering av fremmede styrker på norsk jord.

Når den norske regjering bryter med vår tidligere holdning, og gir grønt lys for 300 amerikanske soldater på Vaernes, er dette utvilsomt en provoserende handling. Så forteller nyhetsmeldinger av ny dato at amerikanske soldater kan vaere aktuelle for stasjonering på Rygge. Denne saken er visstnok ikke kommet så langt som til Stortinget, men dit bør den utvilsomt.

Av andre forhold som setter naboskapet til Russland på prøve, er bygging av en avansert etterretningsradar i Vardø i tillegg til den som har vaert i drift fra mange år tilbake. Denne nye har en beliggenhet bare 28 km fra grensa mot Russland og blir utvilsomt oppfattet som en fiendtlig installasjon.

I 2015 tok Etterretningstjenesten i bruk nok et spionskip, «Marjata», med en meget avansert elektronisk utrustning installert ved en topphemmelig amerikansk marinebase. Ifølge VG (8/11.2015) er fartøyets oppdrag overvåkning av russisk militaer aktivitet i Barentshavet. I tillegg beholder man den tidligere «Marjata», nå med nytt navn «Eger» og fortsatt som spionskip. At disse tiltakene er iverksatt for å tjene kun norske interesser, er det vel neppe noen som tror.

Kampflysaken føyer seg også inn i dette bildet. Debatten foregikk i media, men i Stortinget var den ukomplisert. «Valget» ble foretatt av USA som dermed sørget for at Norge fikk et langtrekkende bombefly med amerikansk teknologi fremfor en avskjaeringsjager til å holde fiendtlige fly unna norsk luftrom.

Debatten om forsvaret har foregått med stor styrke i en rekke fora, men der den burde ha vaert under debatt, i Stortinget, har den vaert nesten fravaerende. Sentrale politikere, saerlig fra Arbeiderpartiet og Høyre, skygger unna slike debatter. Det forum de forskanser seg bak, den utvidede forsvars- og utenrikskomiteen, er en høyst udemokratisk innretning som dessverre hindrer allmenn innsyn i hvilke linjer forsvarspolitikken føres etter.

Skal Norge fortsatt opptre som USAS forlengede arm vis a vis Russland og ikke uttale høyt, men naermest hviske, at Russland er vår fiende? Eller kan vi håpe på en dyptgripende debatt om hvor Norge skal stå i forhold til vår naere nabo Russland? Dette synes å vaere på høy tid.