Kunstsiloen – investering

Jeg har ca 40 års erfaring som industrileder med erfaring fra storeindustriprosjekter i Norge og i flere land hvor Hydro har operert, inkludert kostnads estimering.

●●Jeg har ingen sterke syn på om kunstsiloen er et godt prosjekt for Kristiansand og Sørlandet som jeg nå har flyttet tilbake til som pensjonist. Jeg har for lite innsikt i den type virksomhet.

Men det er liten tvil om at Norge, som et av verdens rikeste land med et gigantisk fond bør ha råd til bedre infrastruktur enn vi har, det vaere seg innen samferdsel, kunst og kultur, statseide bygg og ikke minst vedlikehold av infrastrukturen. Sammenlignet med mange av de ca 60 land jeg har bodd og vaert i synes jeg vi sparer oss til fant på flere områder. Vi bør investere mer for fremtiden.

Jeg har detaljert informasjon om kostnadsestimatet for ombygging av siloen til kunstmuseum, og jeg stusser over at man opererer med et estimat på mellom 500 og 600 mill NOK. Basisestimatet er riktig nok på 550 mill NOK, med forventet prisstigning er estimatet på 580 mill NOK med antatt byggestart i 2018, ferdigstillelse i 2020/21.

Men, basert på en risikoanalyse og konsekvensanalyse kommer man til at et såkalt 70-estimat er 636 mill NOK, et 85-estimat er på 698 mill NOK. Et 70- og 85-estimat er basert på at det er 70 og 85 % sjanse for at man kommer i mål innenfor budsjett, 30 og 15 % sjanse for overskridelse.

Så hvorfor ikke si at prosjektet kommer på 650-700 mill NOK og skaffe finansiering på et slikt beløp?

I Hydro, når vi gikk til styret med et investeringsprosjekt, krevde ledelsen i Hydro et 70- eller 80-estimat forut for et endelig ja/nei og inkludert en grundig risiko/konsekvensanalyse hvor fasiten ble et 70/80-estimat.

Forut for et ja/nei til et stort prosjekt er det vanlig i industrien å definere prosjektstrategi og prosjektstyring. Prosjektet kan kjøres av et faglig sterkt prosjektteam, med alle fagdisipliner, som styrer prosjektet og setter ut alle del-kontrakter, følger opp alle sider av prosjektet eller man kan kjøre prosjektet som et «turn key»-prosjekt, nøkkelen i døra-prosjekt. I industrien er begge metoder brukt.

Prosjektstrategi er også et viktig tema og kan påvirke kostnadene og schedule. Jeg antar at dette er tenkt på og besluttet.

Som alle vet, det kan ofte bli overraskelser når man bygger om gamle bygg , industrianlegg , etc. En annen ting som er vesentlig i store prosjekter er at rammen/ prosjektet, « the scope» er vel definert. Det koster flesk å endre ting underveis. Kontraktører tar seg veldig godt betalt for endringer.

Min konklusjon er at prosjekt lett kan koste opp mot 700 mill NOK før åpningsseremonien i 2021.

Det er nok en tendens i Norge til å estimere lavt for å få prosjekter igjennom for så deretter å be om ekstra bevilging.