Startet på bunn – vant veddemål
For ett år siden endte jeg sist i Vinterkarusellen. Nylig fullførte jeg samme distanse nesten 19 minutter raskere.
For et år siden inngikk jeg et nokså hårete veddemål med leder av Kristiansand Løpeklubb, Finn Kolstad, om å klare å løpe 10 km under 45 min. Dette var i lystig lag, så uten å tenke på verken formen eller mine 106 kilo, takket jeg ja til utfordringen. Vi la 5000 kroner i potten.
Normalt unngår jeg å vedde, men denne gangen var det annerledes, da jeg er av den oppfatning at målet helliggjør middelet.
Det begynte trått, jeg pustet og peste som en hvalross på min første offisielle 10 km i Vinterkarusellen for et år siden. Ør og med blodsmak i munnen kom jeg sist i mål på tiden 63,30. Jeg fikk spørsmålet av Finn om jeg ville trekke veddemålet mot å betale 500 kroner. Det fristet, men tenkte at jeg har jo et helt år på dette, så jeg takket nei.
Gjennom året har veddemålet ligget og gnagd i bakhodet. Stemmen har daglig minnet meg på at «Nå må du ut» ... Opp av sofaen, ut og løp. Stå opp tidligere, ta ei økt før du dra på jobb. Kutt ut den siste tacolefsen osv. osv. Veddemålet har vaert både ei mare og en Sokrates for meg.
På 3. juledagsløpet i Mandal, var det endelig duket for konkurransen. Den store konkurransen hvor jeg skulle konkurrere mot min største konkurrent – meg selv. Jeg hadde gått ned fem kilo det siste året som følge av treningen og et noe justert kosthold.
Etter en fantastisk tur bort i bilen sammen med min mentor Joakim Hanssen, gikk vi gjennom løpet og jeg gjorde klar svarene mine på alle innvendinger og tanker som måtte komme underveis. Samt å huske å minne meg på å sysselsette meg underveis: Løper jeg riktig, er holdningen bra, går bena lett osv.
Jeg klarte det. Jeg kom i mål, med en voldsom spurt de siste 100 meterne, på tiden 44.22.
Tusen takk til Finn Kollstad for at du valgte å risikere veddemålet, jeg hadde nok ikke klart å hente ut motivasjonen gjennom året uten denne gulroten. Takk for at du ikke hadde troen på meg, og at du sa direkte til meg: «Jeg tror du kunne klart det, men din svakhet er at du ikkje gidde» på kav venndølsk, det gjorde noe med topplokket, lokomotivet og den indre killeren i meg. Men den sterkeste motivasjonen gjennom året var å ikke tape pengene.
Det å vinne penger i tillegg til seieren, føles nesten for mye. Men må innrømme at pengene kommer veldig godt med nå etter jula. Hadde nok merket denne posten på de ellers så røde tallene denne måneden ganske så heftig.
Jeg vil igjen takke Joakim som har vaert en utmerket mentor underveis, stilt krav, blitt skuffet over min manglende trening og gitt meg alvorsord underveis. Så vil jeg takke Christian Nordgård for å dra meg ut på treninger på sensommeren og gjennom høsten.