Den utrolige historien om journalisten på Trumps sofa
Hvor mye tillit skal man ha til den eksplosive, nye boken om Donald Trumps første år som president?
Michael Wolff skriver at «samtaler og observasjoner» har gitt ham et tydelig inntrykk av at alle – 100 prosent – ble overbevist om at Trump var ute av stand til å fungere i jobben.
Da journalisten Michael Wolff for et snaut år siden ble gitt usedvanlig fri adgang til Det hvite hus, skjedde det ved en ufattelig, men typisk tilfeldighet og mangel på vurdering.
Det framgår av en artikkel i magasinet Hollywood Reporter, hvor Michael Wolff selv beskriver hvordan hans eksplosive, men også omstridte bok «Fire and Fury» ble til.
Før presidentvalget i november 2016 hadde Michael Wolff intervjuet kandidaten Trump til nettopp Hollywood Reporter, som er et av mediene han skriver for. Artikkelen hans omtalte Donald Trump som den mest truende og skremmende presidentkandidaten i moderne tid, men med en smittende selvtilfredshet. Illustrasjonen viste Trump med speilsolbriller. Enten leste ikke Trump selve artikkelen, eller så hadde han ikke noe imot den.
– Fremragende forside, skrev i hvert fall Trumps presseassistent Hope Hicks til Michael Wolff i etterkant.
Etter valget foreslo journalisten at han skulle komme til Det hvite hus som en slags «flue på veggen». Trump misforsto ham og trodde at han ville ha en jobb, skriver Michael Wolff. Nei, det skulle vaere for å observere med tanke på å skrive en bok, forklarte han. Da mistet Trump angivelig interessen.
– Men greit, syntes Trump å si, slå deg løs, skriver Michael Wolff.
Uklarheten om hva Trump egentlig mente var dagligdags for medarbeiderne i Det hvite hus, skriver journalisten, og derfor ble presidentens ikke-avvisning til et de facto adgangskort.
– INGEN SPØR
Ifølge sin egen beskrivelse sjekket Michael Wolff i løpet av de neste månedene ukentlig inn på luksushotellet Hay-adams overfor Det hvite hus, og krysset gaten for å sette seg på en sofa i The West Wing, hvor presidenten og staben hans har kontorer.
At en journalist tilsynelatende kan få lov til å sitte uten tilsyn midt i malstrømmen av kaos rundt Donald Trump er vanskelig å forstå.
Kollegaen hans fra Hollywood Reporter, Janice Min, har tvitret at hun ofte spurte ham om hva de trodde han gjorde når han vandret uledsaget omkring.
– Jeg aner ikke. Ingen spør, svarte han ifølge tweeten hennes.
Nå er «Fire and Fury» i bokhyllene og rives vekk. Trump hevder han slett ikke ga adgang til eller overhodet snakket med Wolff i forbindelse med boken.
I en tweet kaller presidenten boken «full av løgner, gale framstillinger og kilder som ikke eksisterer».
Forfatteren fastholder at han har intervjuet Trump flere ganger til sitat, og har totalt utført 200 intervjuer med folk i presidentens omgangskrets.
Fra sofaen sin og sine turer i korridorene hadde Michael Wolff etter eget utsagn adgang til «stjernene» i Det hvite hus, hvis innbyrdes maktkamper resten av verden har betraktet utenfra. Steve Bannon, Kellyanne Conway, Reince Priebus, Sean Spicer, Jared Kushner, Mike Pence, Gary Cohn, Michael Flynn, H.R. Mcmaster og Anthony Scaramucci har blitt verdenskjente karakterer. Wolff beskriver dem som fanget i en komedie som er i ferd med å bli en farse. I en «nesten-voldelig» kamp mellom fraksjoner.
Generelt tilskriver Michael Wolff personene rundt Trump en pliktfølelse overfor landet. Jobben deres var å opprettholde illusjonen om en slags fornuft, skriver han i Hollywood Reporter. Selv om de hver for seg kom til den konklusjon at «det var vanvittig å tro at man kunne lede Det hvite hus uten erfaring, organisatorisk struktur eller et reelt formål», skriver han.
KRITISKE KOLLEGER
På grunn av Michael Wolffs flytende skrivestil er det ofte vanskelig å vite nøyaktig hvor han har opplysningene sine fra. I 2004 laget magasinet The New Republic et portrett av spaltisten, hvor forfatteren Michelle Cottle skrev at han selv erkjenner at konvensjonell journalistikk ikke er hans greie. Han absorberer «atmosfaeren og sladderen» som snor seg rundt ham i cocktailselskap og under lange lunsjer, skrev hun. Scenene i spaltene hans er ikke så mye gjenskapt, som skapt ut av Wolffs fantasi, konkluderte hun.
I dag vet ikke leseren hvordan Michael Wolff vet at Trump «syntes å si» at han bare skulle slå seg løs i Det hvite hus.
Michael Wolff skriver at «samtaler og observasjoner» har gitt ham et tydelig inntrykk av at alle – 100 prosent – ble overbevist om at Trump var ute av stand til å fungere i jobben.
Trumps tidligere sjefstrateg Steve Ban-
non framsatte ifølge boken odds på hvorvidt sjefen klarer brasene. Han så 33,3 prosent sjanse for en riksrettssak, 33,3 prosent sjanse for at Trump selv trekker seg, og 33,3 prosent sjanse for at han akkurat sniker seg i mål, skriver Wolff.
At Steve Bannon kanskje har glemt «fluen på veggen» er én mulig forklaring på en relatert gåte som opptar Washington. Hvorfor kalte Bannon et møte Trumps sønn og svigersønn hadde med russere for «forraederi»? Dermed utløste han et uforutsigbart raseri hos presidenten, som nå truer med å isolere Steve Bannon på den amerikanske høyrefløyen.
Også blant Wolffs kolleger stilles det spørsmål til boken.
– Av en eller annen grunn ser Wolff ut til å ha nådd fram til en slående mengde utrolige konklusjoner, som hundrevis av energiske journalister fra store aviser ikke har nådd fram til, skriver journalisten Aaron Blake fra avisen The Washington Post.
Uansett om det skyldtes Wolffs uhørte adgang til Det hvite hus, eller at «filteret hans bare er mer avslappet enn andres», så må hver påstand evalueres individuelt, skriver han, og tar selv fatt på saken.
Ifølge en lekkasje fra boken gjengir Michael Wolff en scene hvor Trump spør hvem den velkjente republikaneren John Boehner er.
Trump har spilt golf med Boehner og nevnte ham flere ganger under valgkampen, påpeker Aaron Blake. Det er ikke sitatets ekthet, men tolkningen han avviser. Kan det tenkes at Trump ikke hørte navnet? Ja, men i Michael Wolffs flytende fortelling blir det en brikke i bildet av den uvitende nybegynneren Trump, innvender Aaron Blake.
Enkelte av de siterte i boken har tatt direkte avstand fra sitater og uttalelser. Den tidligere britiske statsministeren Tony Blair sier ifølge avisen The Times at det er fullstendig oppdiktet at han skulle ha fortalt Jared Kushner at den britiske regjeringen overvåket Trumps valgkamp.
En av Donald Trumps milliardaervenner, Thomas Barrack Jr., har sagt til avisen The New York Times at han aldri har sagt at Trump er «ikke bare sprø, han er dum».
Det settes også spørsmålstegn ved hvordan Michael Wolff kan ha detaljert kjennskap til en middagssamtale mellom Steve Bannon og Roger Ailes, som var toppsjefen for den Trump-støttende tv-stasjonen Fox News før han ble rådgiver for Trump.
Ailes ville vite hva Trump hadde rotet seg borti med russerne.
Bannon svarte at Trump hadde dratt til Russland, fordi han trodde han skulle møte Vladimir Putin. Putin var imidlertid revnende likegyldig til ham, så han fortsetter å prøve, svarte Bannon ifølge et avsnitt fra boken som New York Magazine har trykket.
Janice Min svarer kritikerne på Twitter at hun var én av de seks gjestene til middagen i januar 2017, og at alt hun har lest er absolutt presist gjengitt.
WOLFF STÅR På SITT
Enhver som har bedrevet journalistikk fra lukkede rom vet at kilder noen ganger tar feil, andre ganger lyver og ganske ofte motsier hverandre.
I forordet sitt til boken skriver Michael Wolff at kildenes motsigelser og løse forhold til sannheten er en grunnleggende tråd i boken. Noen ganger formidler han kildenes versjon, andre ganger har han festet seg ved en versjon som han tror på, skriver han.
Aaron Blake fra Washington Post har et annet syn på det. På sett og vis er «Fire and Fury» nettopp boken som Trumps postfaktuelle presidentskap fortjener, skriver han.
Politiken har gjennom forlaget Henry Holt & Co bedt om et intervju med Michael Wolff, men ikke fått svar. Til tv-stasjonen NBC sier forfatteren at han jobber akkurat som alle journalister.
– Jeg har opptak. Jeg har notater. Jeg er fullstendig og på enhver måte absolutt tilpass med det jeg har rapportert, sa han.
Donald Trump har ikke bare harselert mot boken, men også forsøkt å stoppe den via advokater.
– Ikke bare hjelper han meg med å selge bøker, han dokumenterer bokens poeng, sa Michael Wolff.