Ved Odvar Nordlis bortgang
Odvar Nordlis bortgang er også en påminnelse om hva sosialdemokratiet en gang var i vårt land.
Det ligger en liten skjebnens ironi i at Odvar Nordli går bort i det Arbeiderpartiet er inne i en av sine verste kriser noensinne. For er det noen, i epoken etter Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli, som representerer norsk sosialdemokrati på sitt aller mest solide, så er det revisoren fra Stange. Jonas Gahr Støre er på et vis et produkt av det velferdssamfunnet som ikke minst Arbeiderpartiet selv har bidratt til å bygge i Norge. Prisen Støre betaler som politisk leder, ligger i utbredt skepsis mot hans sosiale bakgrunn. Det var aldri noen problemstilling for den folkelige Odvar Nordli, med sin alltid intakte hedmarksdialekt. Selv ikke etterfølgeren som statsminister i 1981, doktor Gro Harlem Brundtland fra Bygdøy, trengte å slite med slikt. Hun kom fra en Ap-familie, hadde folkelig appell og var kvinnepioner i toppen av norsk politikk.
Det er god grunn til å hedre Odvar Nordlis minne. Han var stortingsrepresentant fra 1961 til 1985 og statsminister fra 1976 til 1981. Det var en periode da fattigdommen og trangboddheten etter krigen var over for godt, de første oljeinntektene kunne sluses inn i økonomien og fremtidsrettede reformer iverksettes. Arbeidsmiljøloven er bare ett eksempel. Ja, vi snakker egentlig om Arbeiderpartiets moder- ne storhetstid - en tid som ferske meningsmålinger klart indikerer er over. For at Ap bare så vidt ligger over 20 prosents oppslutning, skyldes ikke Giske-affaeren alene. Sosialdemokratiske partier svekkes over hele Europa, også i Norge. Så får tiden vise om de kan komme tilbake.
Mange snakker pent om Odvar Nordli i dag, også fra andre politiske leire enn sosialdemokratiet. Man minnes den gode debattanten, internasjonalisten og ikke minst det solide, velmenende mennesket med sin dype rettferdighetssans. Det er fortjent, og det viser samtidig hvor beskjedne konfliktlinjene er i norsk politikk og samfunnsliv. Vi skal ikke langt ut i verden for å finne atskillig skarpere fronter.
At det er blitt slik, har også Odvar Nordli bidratt til.
Man minnes den gode debattanten, internasjonalisten og ikke minst det solide, velmenende mennesket med sin dype rettferdighetssans.