Kunstmuseum i hjertet av byen
Kunstmuseum i hjertet av byen der det hører hjemme: naer folk, for folk.
●●Den siste uken har det kommet sunne reaksjoner på planene om kunstsiloen. Naeringslivstopper, politikere fra ulike partier og vanlige folk protesterer mot ukritisk pengebruk knyttet til et kunstprosjekt som det er svaert usikkert om folk i Kristiansand og omegn vil benytte seg av. Senterpartiet i Kristiansand slutter seg til denne protesten.
Vi skal bruke offentlige midler på billedkunst, skulptur, tekstil og kunsthåndverk, men det kan ikke forsvares å bruke flere hundre millioner kroner av fellesskapets ressurser på å restaurere et bygg som ikke egner seg spesielt godt til kunstfremvisning. Prosjektet vil medføre en økning i offentlige driftsutgifter fra dagens 17 til minst 40 millioner kroner per år, med stor usikkerhet knyttet til antall besøkende.
Vil folk flest ha råd til å benytte seg av tilbudet? Byen er ikke tjent med en ny «Aquarama-felle» – et råflott idrettsanlegg som ikke er tilpasset lommeboka til folk som trenger et lavterskeltilbud. Vi må laere av tidligere stormannsgalskap. Prosjektet «Kunstsiloen» er uforsvarlig pengebruk.
Et annet perspektiv handler om kunstens plassering i byen. Som Einar Ø. Brandsdal uttaler til Faedrelandsvennen er Torvet byens hjerte. Dagens kunstmuseum kan til en langt billigere penge oppgraderes og utvides. Bakgården kan bli til en liten lun oase med naerhet til Kunsthallen, Torvet, Biblioteket, Agder kunstgalleri og handlegater. Det er der folk er – det er der det pulserer av liv. Barn kan gå på biblioteket eller på skøytebanen mens foreldre tar en kunstpause på SKMU. Der kan man gå innom en time eller to en formiddag, et deilig avbrekk fra andre gjøremål. SKMU er et museum som har passe format – og man kan ta inn en passelig dose kunst.
Kunstsiloen ligger utenfor allfarvei, langt ute på et kaianlegg der det ofte blåser sur nord- og vestavind selv på varme sommerdager. I hjertet av byen er det lunt, der kjennes en puls, der får du lyst til å slå deg ned og nyte omgivelsene, og folk flest har råd