Et felles løft for gode matvaner på skolen
Er det mulig at flere aktører sammen kan vaere med å bidra til bedre matvaner for skoleelever?
Det er gledelig at lokalpolitikerne våre satser på barn og oppvekstvilkår i budsjettet som ble vedtatt i Kristiansand før jul. Forskningsgruppen Feed ved Universitetet i Agder (UIA) jobber for å fremme sunne matvaner hos barn. Vi mener at det er viktig at det tas et felles løft for å påvirke gode matvaner blant barn.
Mat er en forutsetning for alt annet i livet, selve grunnmuren. Usunt kosthold øker risiko for sykdom. Tallenes tale er at usunt kosthold i befolkningen er den nest viktigste risikofaktoren i Norge (etter røyking) for dødelighet, sykelighet og redusert livskvalitet. Investering i god ernaering tidlig i livet gir stor økonomisk og helsemessig gevinst senere i livet. Jo tidligere innsats, desto større er den samfunnsmessige gevinsten med potensial for sprek alderdom. Det er ikke enkelt å spise variert og sunt hele livet. Hver og en av oss tar mange matvalg hver eneste dag. Hvilke muligheter for sunne matvalg kan vi utnytte bedre enn i dag?
Skolen er en viktig folkehelsearena hvor vi når alle barn og også deres foreldre. Barna våre er et betydelig antall timer på skolen/sfo hver uke. Gode matvaner som etableres tidlig, har man glede og nytte av hele livet. ia har i sin nye strategi understreket viktigheten av samskaping av kunnskap, hvor ansatte, studenter og omgivelsene kan utfordre hverandre. En samarbeidskultur må utvikles over tid. Hvem kan vaere med å bidra til gode matvaner på skolen? Kan rektorer og mat og helselaerere vaere med på samskaping? Barna skal konsentrere seg om å laere på skolen, og vi vet at det å få i seg et naeringsrikt skolemåltid har betydning for å legge til rette god laering og et godt laeringsmiljø. Det er dessverre slik at noen elever ikke får spist ordentlig i løpet av dagen fordi de dropper frokosten, ikke har med niste eller har liten tid til å spise skolematen. Da blir det vanskelig å konsentrere seg. Elevene trenger tid til å spise skolematen sin, slik at de får energi og krefter til resten av dagen. Ifølge retningslinjer for mat og måltider i skolen skal elevene ha 20 minutter til matpause. Helsedirektoratet har i 2013 kartlagt hvor mange skoler som faktisk følger retningslinjene og legger til rette for 20
Uminutter matpause for elevene. Resultatene viste at 55 % av skolene på 1-4. trinn, 40 % av skolene på 5-7. trinn og 63 % av skolene på 8-10. trinn la til rette for 20 minutters matpause. Det betyr at mange skoler ikke har fått dette på plass ennå. Skolen kan også be foreldrene om å unngå Nugatti, boller og saft som niste til fordel for sunne matpakker. Mat og helselaerere har en utrolig viktig oppgave. Elevene kan tidlig få et grunnlag for å mestre en grunnleggende del av livet, nemlig å vite hvordan de skal lage hverdagsmat som gjør kroppen godt – og å kunne reflektere over de mange matvalgene de daglig tar. an politikere vaere med på samskaping? Det er ulike måter man kan gi barn mulighet til et sunt og godt måltid på skolen. Det at barn og unge prioriteres i lokale budsjetter, gir spennende muligheter. Elevbedrifter som kan tilby sunn og rimelig mat som et kantinetilbud er en mulighet. Elevene kan da selv involveres i hva som skal spises på skolen, og undersøkelser viser at barn og unge vet mye om hva slags mat som er bra å spise daglig. Det er også overføringsverdi til andre fag som f.eks. matematikk og norsk. Det finnes eksempler
Kpå kommuner som gir elevene sine gratis skolemat. I Lyngen kommune valgte de i 2013 å satse på mat, helse og fysisk aktivitet, og alle grunnskoleelever får et gratis skolemåltid. Vinje kommune gir alle elevene gratis skolemat og argumenterer med at måltidet virker samlende og sosialt utjevnende siden alle spiser den samme maten. I Vinje har de også erfaring med at mobbing forebygges ved at elevene blir bedre kjent med hverandre rundt et felles måltid. an forskere på UIA vaere med på samskaping? UIA tilbyr etter- og videreutdanning for laerere i både mat og helse og entreprenørskap. Mange mat og helselaerere mangler utdanning i faget, og erfaringen viser at det er interesse for utdanning hvis skolen legger til rette. Vi har ved UIA også startet et prosjekt som vi har kalt LifeLab mat og helse, som skal vaere med å videreutvikle utdanningen av laerere i mat og helse i skolen. Studenter og elever skal få møte forskning på en enkel og konkret måte, med mål om å gi en solid
Kforståelse av vitenskap og matkunnskap som er viktig for å etablere gode vaner i livet. Vi har også spennende samskapingsmuligheter på Sørlandet med Geitmyra matkultursenter som planlegger etablering i Kristiansand og Vitensenteret som er godt etablert i Arendal, og som nå etablerer en avdeling i Kristiansand. Alle foreldre ønsker det beste for barna sine, men det er mange timer i uka hvor barna er utenfor hjemmet. Sammen kan vi gjøre et felles løft for å fremme sunne matvaner tidlig i livet - gjennom samskaping!