Skal på et 426 kilometer langt blodslit i snø og mørke
Fire år etter at Thomas Øderud pustet og peste for å komme seg rundt Søm, skal han løpe ca. 100 ganger så langt i beintøft fjellterreng.
– Dette blir min livs tøffeste utfordring, fastslår Thomas Øderud foran Montane Spine Race.
Ikke mindre enn 426,2 kilometer står for tur, på Storbritannias mest ikoniske vandringsvei, Pennine Way fra Edale i England til Krik Yetholm like over grensen til Skottland. Det innebaerer blytungt skogs- og fjellterreng, og på det høyeste skal de opp i nesten 900 meters høyde. Samlet stigning er 16.230 meter – eller opp og ned Mount Everest nesten to ganger!
– Det som driver meg er å finne ut hva kroppen kan klare. Jeg har mange ganger blitt ekstremt overrasket. Den klarer mye mer enn man tror, sier Øderud.
50 TIMER UTEN SØVN?
At arrangøren for sikkerhetsskyld legger løpet i januar, betyr i tillegg stor risiko for grisevaer.
– Den ene dagen melder de en meter snø, sier Øderud, som vurderer å ta med truger.
Løpet er «non-stop», som innebaerer at man ikke trenger å overnatte underveis, men arrangøren gir mulighet for det i hytter, og så er det helt opp til deltakerne selv om – og eventuelt når – de vil gjøre det. Deltakerne kan ta med utstyr som veier inntil 20 kilo, og be arrangøren fordele det utover på de ulike sjekkpunktene. Øderud planlegger å overnatte i telt.
Uansett legger han opp til mange timers løping mutters alene i svarte natta, med hodelykt og GPS som sine beste følgesvenner.
– Jeg er forberedt på at jeg kan komme til å holde det gående i 50 timer uten søvn, sier hardhausen med 27 ultraløp på samvittigheten, det vil si løp lenger enn maraton (42 km).
KAN TRYKKE PÅ NØDKNAPP
– Er det farlig å delta?
– Det er ingen som har dødd av det hittil. Men arrangøren krever av vi må ha med masse utstyr for at vi skal ta vare på oss selv, og i tillegg har alle deltakerne en nødknapp på Gps-senderen, som iverksetter et stort hjelpeapparat hvis man trykker, sier Øderud fra Kristiansand Løpeklubb.
I fjor trente han 450 timer, og forserte 100.000 høydemeter fordelt på 4000 kilometer. Rekorden hans på ti kilometer er 40,17 mens han passerte maraton i et løp over 50 kilometer på tre timer og 16 minutter. Ingen av tidene skremmer de sprekeste mosjonistene, men så er løpsstyrken bare en av flere egenskaper som definerer en vaskeekte ultraløper.
– Dette løpet handler mer om hvor tøff du er i hodet enn hvor godt trent du er. Og selv blir jeg bedre og bedre jo lenger løpet er, sier 38-åringen.
FORBEREDT PÅ ENSOMHET
Og når det gjelder progresjon på fire år, må han vaere i verdenstoppen. Galskapen han holder på med i dag, begynte å spire da han pustet og peste rundt den fire-fem kilometer lange Vardåsveien på Søm.
– Det var på den tiden jeg veide 20 kilo mer enn i dag, og brukte 45 minutter på runden. Da jeg en dag surfet på nettet, kom jeg tilfeldigvis over et det 170 kilometer lange «Ultra Trail Mount Blanc» (UTMB), som tente en gnist i meg. Hvis 2200 andre kan løpe, må også jeg kunne klare det, tenkte jeg, sier den tidligere orinteringsløperen – som i sommer får oppfyllt den fire år lange drømmen.
– Men ettersom årene har gått, har jeg skjønt at UTMB ikke er det ultimate løpet. Det er betydelig tøffere det jeg skal ut på nå. Mens det stiller 2200 til start i Frankrike, og hele området koker, er vi bare 150 i Storbritannia, og vi må vaere forberedt på å ikke se andre deltakere på kanskje ti timer, sier Øderud – med fire Salomon Xreid på skrytelisten.
– HODET ER AVGJØRENDE
Saerlig 2016-utgaven på Senja av det 140 kilometer lange løpet var et blodslit, «mest fordi forholdene var mye tyngre enn vi var forespeilet».
– I ultraløp er det «hodet» som er avgjørende. Du må ha øvd på og se for deg ulike scenarioer. Som å vaere flink til å ta på og av hanskene i sludd og sterk vind, når klokka er fem om morgenen og du ikke har sovet på 50 timer. Det er slike ting som blir viktig.
– Gleder du deg til å komme i gang?
– Etter å ha gått og tenkt på dette i et helt år, har jeg bare lyst til å komme i gang. Raskest mulig, svarer hardhausen.
MANGE KAN KLARER DETTE
John Henry Strupstad, leder i ultrautvalget i Norges Friidrettsforbund, forteller at motivasjon er et stikkord for ultraløpere.
– Hvis du har motivasjon, kan du legge et veldig godt treningsgrunnlag, og hvis du i tillegg får tillatelse fra familien til å gjennomføre det, tror jeg ekstremt mange nordmenn kan fullføre Montane Spine Race. Det handler om å bestemme seg i god tid og legge ned nok trening, hevder Strupstad.
De siste årene har ultramiljøet vokst voldsomt, og det har stadig dukket opp nye og mer ekstreme løp.
– Jeg tror det er et resultat av at vi bor i den delen av verden hvor vi hele tiden er på jakt etter noe ekstremt. Selvrealisering er et stikkord. Før var maraton det ultimate mål, nå er man oppe i 430 kilometer. Det handler om å se hva kroppen er i stand til å gjøre, og for noen er dette et slags mål i livet. Men jeg tror vi kommer til å se enda mer ekstreme løp i framtiden, sier Strupstad.