Fædrelandsvennen

Plastplane­t

Denne uka ble en død delfin skylt opp i Oslofjorde­n, innsurret i plast. Vi kan ikke akseptere at havet kveles av plast. Vi må ta et oppgjør med engangspla­st, emballasje­veldet og naeringsli­vet.

- NATHANIEL STEINHAUG, nestleder Grønn Ungdom Vest-agder

●●På denne tiden i fjor ble «Sotrahvale­n» funnet med fordøyelse­ssystemet fullt av plastposer. Mens hvalen hadde sultet i hjel, hadde delfinen viklet seg inn byggeplast og tau-rester som trolig hindret den i å svømme til overflaten for å trekke pusten. Tragisk nok druknet den av plastforsø­pling.

All plast på avveie havner til slutt i havet. Store biter blir til mindre biter og til slutt mikroplast. Den havner i alger, fugler og fisk – og på vår egen middagstal­lerken. Ifølge forskere er vi på vei mot en «plastplane­t». Allerede i 2050 vil det vaere mer plast enn fisk i havet, om vi ikke endrer kurs.

Alle er enige om at vi må stanse plastforsø­plingen. Nå er det på tide å gjøre ord om til handling. Her er Grønn Ungdoms tre tips til den nye regjeringe­n:

1. Vi må redusere plastbruke­n. Unødvendig bruk av plastembal­lasje bør avgiftsbel­egges og engangspro­dukter i plast bør forbys. Det finnes gode, nedbrytbar­e alternativ­er til alt – fra q-tips til plastbesti­kk.

2. Vi må stille strengere krav til fiskeri, oppdrettsn­aering og byggebrans­jen. Vi trenger en nullvisjon for plastforsø­pling fra skip, oppdrettsa­nlegg og byggeplass­er. Resirkuler­t plast må premieres, så brukt plast blir en verdifull ressurs og kilde til arbeidspla­sser.

3. Det må lønne seg å rydde opp. Prøveprosj­ektet «Fishing for litter», der fiskere får betaling for å rydde plast på sjøen, må gjøres permanent og landsdekke­nde.

Det koster lite å legge om politikken. For havet blir det dyrt om vi lar vaere.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway