Arbeid. Vi må også leve av vårt eget.

sier Norman, og gir følgende regnestykke:

– Ett årsverk skaper i snitt verdi for 700.000 kroner. Så hvis en frisk, rask person står utenfor arbeidslivet, koster det oss 700.000 kroner pr år; tilsvarende 15 millioner kroner i et liv. Så det vil vaere lønnsomt å bruke inntil 15 millioner å hindre at ungdom blir utstøtt. Det er nesten ikke grenser for hva som er lønnsomt å bruke hvis det forhindrer utenforskap, sier Norman.

– Norge har over 600.000 personer på uføretrygd, langtidsledighet sykepenger og arbeidsavklaring. 600.000 ganger 700.000 kroner blir 400 milliarder per år, forutsatt at alle har 100 prosent arbeidsevne. Om de har 25 prosent arbeidsevne, er det 100 milliarder kroner per år vi kaster ut av vinduet.

– Dette er regningen på hva det koster å ikke ha dem i jobb, og den må vi få på bordet. Dette er den største regningen vi unødvendig pådrar oss i Norge, sier Norman.

Samlet sett brakte skattesystemet inn om lag 1200 milliarder kroner i 2016, hvorav om lag 1150 milliarder kroner fra fastlandsøkonomien.

KOMME OVER KNEIKA

Keith Jørpeland (21) fra Vennesla holdt på å havne i den store gruppen unge som aldri får fullført utdannelsen. Etter to års yrkesskole, fikk han ikke laereplass, og tilbrakte tiden på sofaen. En runde til bilverksteder for selv å finne laereplass ga ikke resultater, og han endte på Nav. Takket vaere felles innsats fra Nav, Opplaeringskontoret for bilfag og Gumpens Auto, fikk Keith utplassering og arbeidstrening.

– Vi hadde tatt inn de laerlingene vi skulle, og hadde nok. Men da vi ble kjent med Keith og så at han var flink og pliktoppfyllende, ordnet vi med ekstra laereplass, sier Terje Olsen, daglig leder i Gumpens Auto Øst.

Private bedrifter stiller med stadig faerre laereplasser til ungdommen. Det er i dag ca. 100 faerre plasser i private bedrifter enn for fem år siden i Vest-agder. I fjor fikk 157 elever fra yrkesfaglige studieretninger i Vest-agder, som var klare og kvalifiserte for en laereplass, isteden tilbud om opplaering i skole, opplyser Randi Øverland. Ikke alle takker ja, for de vil heller ha plass i en bedrift. Dermed risikerer de å falle ut permanent.

Én årsak til at yrkesdeltakelsen går ned er at ungdom tar stadig lengre tid før de kommer i arbeid. Gjennomsnittsalderen for å ta fagbrev var i fjor 29 år i Vest-agder. Dessuten er det ungdom som tar flere mastergrader fordi de ikke kommer seg ut i arbeid.

Øverland forteller at laerlingene har stor konkurranse om arbeidspraksis i bedriftene fra andre befolkningsgrupper:

– Nav skal ha inn sine. UIA skal ha ut alle studentene sine i praksis. Og alle ufaglaerte som tas inn fra vikarbyråer, som utenlandsk arbeidskraft, er lettere for bedriftene å ta inn ettersom de ikke skal ha laerlinglønn og opplaering.

HANDLER OGSÅ OM ARBEIDSMORAL

Slik beskriver Olsen hos Gumpen det største hinderet mot å ta inn laerlinger:

– Det er et stort ansvar, for de går her lenge. De opptar en arbeidsplass