Byens nyttige idioter
Før de siste nyttårsrakettene hadde sluknet våknet sindige sørlendinger til en feiende frisk mediestart på det nye året.
Irikspressen konkurrerte kommentatorene om å spå Giskes fall, men i vår egen avis var det en av folkets selvoppnevnte representanter som med brask og bram gikk i rette med «fiffen» og alle som skal vaere forført av en kunstelskende sørlending med mye penger, fin leilighet i London og stor giverglede. Brandsdal og hans våpendragere har satt seg mål om å stoppe det de anser som elitens galskap på Silokaia, og skyr ingen midler i korstoget mot Kunstsiloen. Alle kanaler benyttes og tastaturene gløder. Det spennende paradokset er at de gjør byen - og de som drømmer om noe nytt og stort på Silokaoia, en stor tjeneste.
På Sørlandet har vi heldigvis en god del meningssterke og frimodige stemmer som bidrar til debatt. Uten levende debatter stopper mye, og mangfoldet blir begrenset. Einar Brandsdal er en slik stemme. En uforskammet og uredd debattant som byr på seg selv og sine meninger. Gjennom media kjenner vi han blant annet som en suksessfull og dyktig grunder, som tidligere og senere angrende mobber, som fremmer av en stor Jesus-statue ved Varoddbroa og ikke minst nå som kompromissløs motstander av Kunstsiloen.
Som kommunikasjonsrådgiver med fokus på strategi har jeg den siste uka tenkt at debatten som Brandsdal aktivt bidrar til er så viktig for Kunstsiloprosjektet at det er fristende å tenke at det hele er satt i regi av Reidar Fuglestad selv. Med et brak er Kunstsiloen på «alles» lepper og en av Faedrelandsvennens mest leste saker. På to små uker er siloen diskusjonstema rundt de fleste lunsjbord, på Markens og over kaffekoppen i de tusen hjem. Til og med er det foreslått at siloen bør opp til folkeavstemning. Snøballen ruller og mange av oss lar seg engasjere.
Meningene er selvsagt delte, og argumentene flyr i alle retninger. Og selvsagt er det legitimt å vaere frustrert over dårlig bemanning på byens sykehjem, se det som viktigere å utvide isbanen på Øvre torg eller sørge fora t veiene blir bedre–istedet for å kanalisere fellesskapets ressurser motet ekstra or din a ert utstillingslokale for kunstsamlingen til Nicolai Tangen, som noen hevder at dette handler om. Men poenget mitt her er ikke å ta stilling for eller og mot. Poenget mitt er at det bålet Einar Brandsdal daglig baerer ved til brenner Kunstsiloen inn i panna på oss alle, og medvirker til at alle gode krefter - som til nå bare har hatt dette som en drøm, engasjerer seg aktivt. Men ikke minst: Den store oppmerksomheten presser Reidar Fuglestad og miljøet rundt kunstmuseet til å legge masse energi inn i det viktige arbeidet med å skape et prosjekt som svarer opp til forventningene vi nå alle plutselig deler. Alle vet hvor lista ligger og hvilke ambisjoner som skal innfris.
På denne måten skal vi ikke se bort fra at Kunstsiloen vil bli en like stor suksess som Kilden lenger inne på brygga, og at de som nå er i harnisk ufrivillig har inntatt rollen som byens nyttige idioter. Alle som gleder seg over ideen om et levende kunstmuseum av internasjonalt format i Kristiansand kan bare si takk for hjelpen.
❞ Poenget mitt er at det bålet Einar Brandsdal daglig baerer ved til brenner Kunstsiloen inn i panna på oss alle