Statssekretaeren
På skolen ble Aase Marthe Horrigmo mobbet fordi hun var for flink. Nå er hun en del av regjeringen.
Er det litt godt å ta igjen med å bli den første fra Vennesla i regjeringsapparatet siden Jon Lilletun? – Nei, jeg er ikke der i det hele tatt. Ydmykhet er en mye mer framtredende følelse. Dessuten har jeg mer enn nok med å glede meg over muligheten jeg har fått til å vaere med på å påvirke politikken i den retningen jeg ønsker.
Og det er?
– Det handler først og fremst om å gi folk muligheter til å vaere forskjellige og til å lykkes med de livene de ønsker å leve. Vi må utvide normalitetsbegrepet. Der har Vennesla blitt bedre siden jeg gikk på skolen. Men både Vennesla og Sørlandet og Norge må jobbe videre med dette.
Var det mobbingen som skapte den politiske interessen?
– Det grodde fram et sterkt ønske om å kjempe for mer toleranse og åpenhet. Og på 90-tallet begynte jeg i SV i Vennesla. Men jeg fant ut at SV slett ikke var så romslig som jeg trodde. Jeg har også vaert i bedehusmiljø. Der reagerte jeg på dogmene og fant aldri troen helt. Også i SV viste det seg å vaere ganske mye dogmatikk.
Var det Harald Furre som fikk deg inn i Høyre da dere jobbet sammen i Oxford Research?
– Nei, jeg hadde stemt Høyre lenge før jeg begynte å jobbe sammen med ham. Jeg tilhører den liberale delen av partiet. Det er godt å vaere i et parti hvor det er lov å mene forskjellig og hvor mangfold sees på som en styrke og ikke en svakhet.
Hvis jeg sier sosiallaerer Tine Sagevik, hva sier du da?
– Nå blir jeg helt rørt. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vaert uten henne. Det er spesielt at du nevner henne akkurat nå. Jeg har så mye å takke henne for. Jeg ville droppe ut av skolen da Tine ikke bare så meg, men hun våget å handle. Hun flyttet meg opp fra åttende til niende klasse og ga meg et nytt liv.
Du har doktorgrad i statsvitenskap med tema «Kulturens rolle i regional ut- bygging». Nå skal du bruke all din livskompetanse og formalkompetanse på å utvikle og modernisere kommuneNorge som statssekretaer i Kommunalog moderniseringsdepartementet. Hva blir din hjertesak som statssekretaer?
– Jeg holdt på å si fritt skolevalg, men det er et annet departement. Lokalt selvstyre og å utvikle gode lokalsamfunn ligger mitt hjerte veldig naert. Enkeltmenneskene må få større frihet til å velge og lokalsamfunnene større frihet til å styre. Vi må flytte makt nedover. Kommunene kan overta mange oppgave hvis de evner å organisere seg slik at de kan utføre disse oppgavene.
Enda mer kommunesammenslåing?
– Ja. Der er det langt igjen. Vi er midt inne i reformen og må jobbe videre med incentiver og virkemidler Det er kommuner i Norge som er så små at de i praksis ikke har barnevern, for eksempel. Jeg vil oppfordre norske kommuner til å gå nye runder og til å starte nye prosesser. Den strukturen vi har nå, er ikke fremtidsrettet.
Torhild Bransdal var overrasket over hvor liten tillit det er til det lokale, etter at hun kom til Oslo og Stortinget?
– Enig med henne i det. Det er for eksempel 250 øremerkede tilskudd til norske kommuner, Sånt vitner ikke om tillit til lokale myndigheter. Men igjen: Skal kommunene få mer myndighet, må de vaere store nok til å greie dette myndighetsansvaret. Mitt råd til den nye ordføreren i Vennesla, for eksempel, er å se på kommunegrensene med nye øyne og starte en prosess om hva som kan skapes av nye muligheter.
Hvor mange kommuner bør vi ha på Sørlandet?
– Det er i alle fall altfor mange små kommuner nå som strever med legevakt, barnevern og å utvikle et godt lokalt demokrati. Det går jo ikke i lengden, dette.
Det heter Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hvilken del liker du best?
– Vi som er statssekretaerer har ikke fordelt arbeidsoppgavene. Kommunalfeltet er interessant, men det er også mange spennende områder i moderniseringsporteføl- jen. Ting må forenkles, er jeg opptatt av. Det frigjør ressurser til for eksempel den eldrebølgen vi skal inn i.
Si noe som kan forenkles?
– Kommunene kan få mer ansvar i plansaker, statens rett til innsigelser må bli mindre. Og jeg nevnte dette med øremerkede tilskudd. Det er ikke lett å kaste opp en enkelt ting sånn på sparket.
Godt å vaere i Oslo igjen?
– Som student var det deilig å komme til en stor by og vekk fra et trangt normalitetsbegrep. Jeg elsker Oslo, men jeg skal bo i Kristiansand og pendle.
Fordi du skal ha mulighet til å toppe stortingslista for Vest-agder Høyre om drøye tre år?
– Stortingsplass bestemmer ikke jeg, det må partiet avgjøre, men det er klart at en plass på Stortinget ikke er noe jeg sier nei til hvis jeg får muligheten.
Eller statsrådspost på litt sikt – hva er din politiske drøm?
– Rent personlig er det å vaere med på å flytte samfunnet i den retning jeg mener er bra. Jeg har fått mulighet til det til gagns nå – og jeg ser for meg at jeg vil ha en videre karriere i politikken.
Du er kjent for å jobbe ekstremt grundig og mye?
– Jeg får en bratt laeringskurve i departementet, men jeg er ikke redd for arbeidsbyrden. Den skal jeg takle greit.
Har de første døgnene vaert fine?
– Fantastiske. Alle i regjeringsapparatet i de tre partiene avsluttet onsdagen med en tur på utestedet Gamla i Oslo. Kjempegøy. Det har vaert stort. Jeg har til og meg sovet godt. Det trodde jeg ikke at jeg ville den første tiden.