Hedda, Ella og Thea i biseksuelt
Ibsens kvinneskikkelse Hedda Gabler er en av de store i verdenslitteraturen. Nå er hun i Kilden.
TEATER
Hedda Gabler inntar sin nye overklassebolig. I løpet av et drøyt døgn utvikler Ibsen en intrige som hører til verdenslitteraturens berømte og eksponerer en kvinne som alltid vil fascinere på tross av at hun kan leses og tolkes som livsudugelig, jeg fristes til å si impotent. Hun har hverken evne til eller ønske om å leve for andre enn seg selv. Ett ønske har hun forresten: En eneste gang å ha makt over et annet menneske. Og dermed foretar hun en rekke skjebnesvangre valg.
Kilden Teaters Hedda er befolket med et ungt ensemble som i en svaert åpen scenografi får bevege seg masse rundt på scenen. Den åpne løsningen er god fordi den gir både regissør og skuespillere en mulighet til å ta i besittelse hele det kolossale scenerommet de spiller i. Løsningen er likevel diskutabel. Ibsens egne sceneanvisninger beskriver «Et rommelig, smukt og smakfullt utstyrt selskapsvaerelse, dekorert i mørke farver» - som bedre illustrerer det innestengte, mørke borgerskapets fengsel som Hedda har dømt seg selv til å leve i med en mann hun ikke elsker.
Rebekka Nystabakk gestalter en flott Hedda som med sin klare nordnorske dialekt bryter mot de fire andre på scenen. Hennes ulike antrekk understreker skjønnheten, utilnaermeligheten, den erotiske tiltrekningskraften, og hennes bevegelser mer enn tydeliggjør hennes kjedsomhet og den undertrykte maktbrynde. Så er man vel vant til å tenke Jørgen Tesman som litt av en tøffelhelt, er han noe tess?, mens Ulrik Waarli Grimstad spiller ham med langt mer energi enn de Tesman’er jeg har sett før. Smått komisk blir han likevel med sin forkjaerlighet for den brabantske husflid i middelalderen, og sine «tenk det, Hedda».
Ingrid Forthun har bearbeidet teksten og er regissør. Hun har valgt å la Eilert Løvborg bli Ella Løvborg. Dermed tilfører hun både Hedda og Thea Elvsted et element av biseksualitet. Jeg kan ikke se at dette tilfører stykket noe som helst. Snarere blir det forvirrende når Ella skal vaere med advokat Brack og Jørgen Tesman i det som hos Ibsen så klart er et herreselskap, mens Thea og Hedda skal vente hjemme. Hun har likeså valgt å droppe to svaert sentrale replikker i stykket: «Nå brenner jeg ditt barn, Thea», og sluttreplikken fra advokat Brack: «Men gud seg forbarme, - slikt noe gjør man da ikke», en replikk som tydeliggjør de borgerlige konvensjoner.
Teksten er ellers i stor grad be-
av Henrik Ibsen
Kilden Teater Regi og bearbeidelse: Ingrid Forthun