Paulus og metoo

Apg 22,1-11

«Jeg har arrestert og latt fengsle både kvinner og menn, ja, helt inn i døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne Veien. Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte.»

Dette er Paulus sine ord. Veien her peker på Jesus. Han som sa om seg selv; «Jeg er veien, sannheten og livet». Paulus var for øvrig en stor forfølger av de første kristne før han selv ble en kristen. Da han ble troende fikk han selv erfare det å bli forfulgt på grunn av sin tro. Snakk om å få smake på sin «egen medisin». «Man høster det man sår», er alltid en viktig påminnelse til oss alle.

Hvordan behandler og omtaler vi våre medmennesker? I disse «metoo»-tider får mange smake baksiden av medaljen etter umoralske handlinger. F.eks. har noen kjente personer og politikere fått på pukkelen i offentligheten for å ha behandlet sine medmennesker på en krenkende måte. De får som fortjent tenker nok mange. Men la oss alle uansett vokte oss for skadefryd! Samtidig er det både rett og rimelig at mennesker må stå til regnskap for sine liv. En dag skal vi alle stå innfor Gud til regnskap om hvordan vi har levd våre liv. Likevel oppfatter jeg at media bedriver til tider en utidig heksejakt på enkelte. Vi må ha i mente at ikke alt som kommer frem i media er alltid pålitelig. Hver og en er uskyldige til det motsatte er bevist! Og noen innrømmer også sine feilgrep i offentligheten. En offentlig skriftestol.

Vi skal vokte oss for å dømme andre. Jeg har dessuten mer troen på den kirkelige skriftestolen enn den offentlige. En kirkelig skriftestol kan mennesker komme og betro seg til en prest eller/og sjelesørger. Om vi ønsker at vår neste skal skikke seg bedre, trenger både den som har krenket og de som har blitt krenket tryggere rammer enn vi ser i dag i kjølevannet av metoo-kampanjen. F.eks. Trond Giske er også vårt medmenneske. Han og andre fortjener også å bli vernet om. I disse tider må vi heller aldri glemme forsoning mellom Gud og mennesker, og forsoning mellom mennesker.