Når røyken har lagt seg
En side av #metoo er fornemmelsen av generasjonsforskjeller i hvordan man oppfatter kampanjen og hvor klam debatten i det offentlige rom kan vaere.
Inovember 2017 mens #metoo rullet innover landet, skrev Arne Berggren på NRK Ytring: «La meg for sikkerhets skyld bare understreke at Harvey Weinstein sannsynligvis fortjener alt som skjer med ham. Men la oss vaere aerlige. Mediebransjen og kulturlivet har alltid vaert gjennomseksualisert. Til tider er det en del av luften vi puster i, selve omgangstonen.»
Han mener at norsk offentlighet fortsatt sliter med å diskutere om Alf Prøysen var homofil og at vi må passe oss for hykleriet fra menn og kvinner som har hatt posisjoner i en gjennomseksualisert bransje, men aldri sagt fra.
Reaksjonene på innlegget lot ikke vente på seg. I en annen setting hadde det kanskje blitt møtt med et overbaerende gjesp. Timingen var i beste fall umusikalsk, men først og fremst krasjlandet ytringen i uskrevne og slitsomme norske debattregler. For før man i det hele tatt skal våge seg utpå og gå mot strømmen, som her å påstå det åpenbare at også kvinner med makt kan opptre forkastelig og bruke sin posisjon til å få sex, må man gjennom verbale botsøvelser med den utilsiktede bivirkning at man dessverre samtidig tar brodden av eget budskap. Det gjelder å få med de korrekte besvergelsene, uttrykke empati og ikke minst vise at man føler med ofrene.
Det har ikke jeg tenkt å gjøre her, eller var det nettopp det jeg gjorde? Offentlig debatt blir trettende, snever, kjedelig og ekskluderende hvis vi ikke tåler parallelle samtaler og aksepterer at det går diskusjoner langs mange ulike akser samtidig. I 2018 bør vi tåle å høre at kvinner kan vaere slemme, utspekulerte, utnytte posisjoner og trakassere menn. Selvfølgelig har kvinner både medansvar og ansvar for å bidra til endring om det handler om #metoo eller annet.
IKlassekampen 1. februar har Margery Vibe Skagen, førsteamanuensis i fransk litteratur ved Universitetet i Bergen, en lesverdig artikkel. Hun sier at #metoo kanskje ikke først og fremst er kvinnekamp eller kun handler om seksuell trakassering. Hun reflekterer over at det også er et møte mellom generasjoner og at kampanjens følelsesstorm får naering fra mange kilder. En av kildene er negative aldringsmetaforer, redselen for å bli gammel og dø. Hun mener at seksuell pågåenhet fra menn som er mange år eldre, vekker avsky og berøringsangst hos unge kvinner som om alderdom er smittsomt. Biblioteket er fullt av filmer og bøker om hvordan unge mennesker kretser rundt personer med makt. De flørter intenst, blir overrasket over egen tiltrekningskraft og får respons som de ikke har kontroll på. De får et innblikk i en verden av spennende og mystiske dufter. Ord og uttrykk definerer rammene for diskusjoner som for eksempel betegnelsen uønsket atferd. Som om det er mulig å gå gjennom livet uten å få uønskede blikk, kommentarer eller oppmerksomhet.
Vi kan ikke komme dithen at atferd vi ikke liker avskyforklares, demoniseres og på subtilt vis puttes i samme bås som seksuell trakassering, vold og overgrep. Vi må klare dette skillet, livet er nyanser i grått og det kan vaere flytende overganger fra uskyld til modenhet i situasjoner og relasjoner mellom mennesker.
Livet laerer oss at det er mange lag i samspillet mellom personer. Det er forskjell på overgrep, maktmisbruk, seksuell trakassering og klossete eller ubehagelige sjekking. Vi kan ikke komme dithen at det er krav om forhåndstillatelse for å kysse noen, å vise begjaer er lov.
Ordet tafse var ukjent for meg før i 2017, men det får raskt frem assosiasjoner til noe som er ekkelt, uggent og ubehagelig. Skagen sier at det lyder som en sammensetning av grafse, krafse, tjafs og tufs. Det er unektelig noe ynkelig, klosset og skummelt over et menneske som kan karakteriseres på den måten.
Språkspalta på Facebook er et fornøyelig online fellesskap av rødblyanter, kverulanter, norsklaerere, språkinteresserte og andre tilfeldig digitalt forbipasserende personer. Jeg la ut et innlegg om at ordet tafse er nytt for meg, lurte på hvordan verbet skulle bøyes og hva ordet kunne assosieres med. Innlegget avstedkom mer enn 200 kommentarer. Ordet tafsing har visstnok eksistert siden norrøn tid, antakeligvis like lenge som selve fenomenet altså.
En sommer møttes Danny og Sandy på stranden og kysset uskyldig. Samme høst møttes de igjen på Rydell High School. I filmmusikalen Grease fra 1978 heter det i sangen Summer Nights: Tell me more, tell me more. Was it love at first sight? (jentene) Tell me more, tell me more. Did she put up a fight? (guttene). Det tok noen år før jeg reflekterte over teksten og tenkte at sex ikke alltid er frivillig. Sanger gjør oss ikke til krenkede ofre, ei heller anmasende oppmerksomhet. Hvis det etterlatte inntrykket av #metoo er at kvinners skjebne er stendig å måtte parere seksuelle framstøt fra menn, så lever vi i et bur. Det gjør vi ikke for norske kvinner er blant verdens frieste mennesker.
Vi kan ikke komme dithen at det er krav om forhåndstillatelse for å kysse noen, å vise begjaer er lov.