Fædrelandsvennen

Norsk sidemål som eget fag bør avskaffes!

- ANNIKEN SOLFJELD PEDERSEN OLE ANDRÉ JOHNSEN MARIT CHRISTINE OLSEN frustrerte laerere ved Tvedestran­d og Åmli videregåen­de skole

«Hankjønn substantiv ender på –ar og –ane i ubestemt form entall og bestemt form flertall. Hunkjønn substantiv ender på –er og –ene i ubestemt form entall og bestemt form flertall! Og husk unntakene, det er alltid unntak, vet dere!»

Norsklaere­rens stemme gjaller igjennom klasseromm­et og 30 par øyne ser på ham med tomme blikk. Det er siste time mandag ettermidda­g og nynorsk grammatikk står på planen for klasse 3ST ved en videregåen­de skole på Sørlandet. En hånd skyter opp i vaeret fra en av elevene på midterste rad. Eleven spør: «Laerer, hvorfor skal vi egentlig laere nynorsk og også få egen karakter og kan risikere å komme opp i eksamen i det? Holder det ikke bare med at jeg er flink i skrive bokmål?» Laereren blir eleven svar skyldig.

Det er få gode argumenter for å fortsette slik i fremtiden i norskfaget. Vi mener at norsk sidemål bør som eget fag tas ut og heller bakes inn i norskfaget som eget tema, på lik linje som for eksempel litteratur­historie og retorikk. Når en elev er ferdig med 3 år på videregåen­de skole kan eleven ha med seg opp til 6 karakterer i norsk på vitnemålet sitt. I tillegg så skal elevene vurderes i faget jevnlig.

En elev på studiespes­ialiserend­e får i dag 3 karakterer i norsk hvert år. En karakter i norsk skriftlig hovedmål, en i norsk muntlig og en i norsk skriftlig sidemål. Eleven bør vurderes maks 3 ganger i halvåret per karakter for at laereren skal kunne danne seg et nyansert vurderings­grunnlag. Dette gjelder både til høst- og vårsemeste­ret. De stakkars elevene skal da vurderes hele 18 ganger i ETT fag på ett år! I tillegg skal de hardtarbei­dende norsklaere­rne rette og vurdere alt dette. Alle karakterer som en laerer setter skal også begrunnes grundig. Hver enkelt elev skal ha tilbakemel­ding, framoverme­lding

Norsk skole bør vaere fremtidsre­ttet og løsningsor­ientert. Det er den ikke med å tvinge elever til å kunne beherske to skriftsprå­k som er tilnaermet like. og karakter på hver eneste vurdering. Norskfaget har blitt rett og slett alt for topptungt!

Da vi startet som laerere for 26,11 og 10 år siden var vi faktisk forkjemper­e for å bevare to norske skriftsprå­k i norskunder­visning. Vi syntes da at den stolte norske skriftsprå­karven skulle leveres videre til nye generasjon­er med nordmenn. Denne idealismen utviklet seg etter hvert i en helt annen retning. Etter å ha undervist et stort antall elever i norsk, hvor vi ofte har sett hvordan flere ikke bare sliter med sitt eget hovedmål, men at de i tillegg skal skrive på sidemål og få egen karakter og komme opp i eksamen i dette, er blitt for oss totalt uforståeli­g.

Norsk skole bør vaere fremtidsre­ttet og løsningsor­ientert. Det er den ikke med å tvinge elever til å kunne beherske to skriftsprå­k som er tilnaermet like. Er det ikke viktigere å heller bruke norskfaget til å finne gleden i å kunne uttrykke seg med å laere å skrive gode tekster, enn å bruke energi på å skrive grammatisk riktig på sidemålet? Vi tror at hvis elevene får lov til å lese og skrive tekster på begge mål, uten å måtte bekymre seg for eksamen og vurdering i sidemålet i tillegg, vil dette øke både gleden ved og prestasjon­en i faget.

I 2020 kommer nye laereplane­r i norsk skole. Da har dere i UDIR og våre flotte folkevalgt­e politikere en glimrende anledning til å se på norskfaget med nye øyne. Vi foreslår at norsk sidemål som eget trekkfag til eksamen tas bort. Egen karakter bør også fjernes. Dette tror vi vil lette skolehverd­agen for titusenvis av elever og laerere!

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? De stakkars elevene skal da vurderes hele 18 ganger i ETT fag på ett år! skriver innsendern­e om nynorsk.
FOTO: NTB SCANPIX De stakkars elevene skal da vurderes hele 18 ganger i ETT fag på ett år! skriver innsendern­e om nynorsk.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway