En riktig energipolitisk kortslutning

Når en leser innlegget som statsråd Terje Søviknes hadde i Faedrelandsvennen fredag i forrige uke, skjønner en, ved bare å lese overskriften som jeg her gjentar, hva innholdet handler om: «En energipolitisk kortslutning».

●●Der andre land nå er i starten på sin omstilling til en mer klimavennlig energiforsyning, er norsk kraftsektor naer utslippsfri, sier Søviknes. Her har jeg lyst til å tilføye: Hva så? La oss fortsette på den veien.

Statsråden forteller videre om ting som er bra, men som vi jo kan sette spørsmålstegn ved. Bl.a. bør nevnes strømkablene til utlandet som jo fordyrer strømmen til forbrukerne her i landet. Fordyrende ettersom våre vannbeholdninger tappes ned p.g.a. større strømforsyning til utlandet. Noe som resulterer i at vi, når vi naermer oss vinteren, må spe på med kraft fra utlandet produsert ved hjelp av kull eller atomkraft.

Stemmer ikke det? Men denne regningen tar jo forbrukerne, ikke e-verkene. Så dette får vi heller leve med. Men tilbake til «Den energipolitiske kortslutningen». Det fortelles at omkring 90 % av den samlede kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. Ja, på linje med de fleste politikere, forsto vi antagelig litt for sent hvorfor så mye skulle samles i Statkraft.

De faerreste av vårt lands innbyggere trodde ikke det var mulighet, ifølge loven, å overlate disponeringen av våre dyrebare kraftreserver til utlandet. Men hva skjer? EU, som jeg tidligere har nevnt ikke har noe imot, har over tid klart å overliste norske politikere, som tydeligvis ikke selv har forstått spillet. Norge har jo ikke engang tilgang til korridorene i EU. Nå foreslår altså våre politikere at vår kraftindustri skal dirigeres fra EU, fra en sammenslutning vi ikke en gang er medlem av! Over hvor lang tid har lobbingen foregått? Politikerne later som om de forstår hva som er i ferd med å skje. Men mon tro om de gjør det? Om de forstår mer enn Søviknes.

Vel, nå er kanskje løpet kjørt for Statkraft. Men om vi bare kunne beholde våre to store kraftverk som vi enda har på Sørlandet. Jeg tar sjansen på å håpe. Jeg er jo ikke noen politiker som kan stille meg i samme i rekke med alle de andre rett troende, de som var sikre på at de mente det var rett som sidemannen sa. Bedre med et gammelt «munnhell» som sier:

«Kå veit vel eg, eg er jo frå ein liden by».

ø. G. DAATLAND