En fylkesberedskapssjefs erkjennelser

I løpet av de siste fire månedene har Sørlandet blitt rammet av tre store hendelser som har satt beredskapen på prøve: Flommene i september og oktober og snøfallet i januar, som medførte at mange var uten strøm og teleforbindelse i mange dager.

Tilfeldigvis faller dettenesten sammen med at jeg 1. februar har vaert fylkesberedskapssjef i 10 år, og disse tingene i sum gir anledning til å reflektere litt. Hvilken beredskapsfremtid gir dette bud om og hva må vi gjøre for å forberede oss?

Felles for alle hendelsene var at de ble utløst av svaert store nedbørsmengder. Ifølge klimaforskerne vil økte klimautslipp gjøre klimaet varmere, våtere og villere, og vi vil derfor få mer av dette. Hyppigheten av ekstreme vaerforhold på Sørlandet har økt de siste årene. Vi må forberede oss på en framtid der terrenget vi bor i og infrastrukturen som hjelper oss i det daglige blir utfordret av vaer og klima i økende grad. For å håndtere et stadig tøffere klima er vi avhengige av å bygge et mer robust samfunn. lom, ras og skred er naturutløste hendelser som vi vil se oftere. Alle mennesker bor i en kommune og kommunene har ansvaret for at økt naturfare blir tatt hensyn til i den kommunale planleggingen. Vi må ikke bygge oss inn i fare! Det er derfor viktig at kommunene har god oversikt over risikobildet og at de som har ansvaret for

Fkommunal arealplanlegging og kommunal beredskap samarbeider tett. Det er også viktig at beredskapsmedarbeidere og de som er ansvarlige for kommunens viktige infrastrukturer og tjenester samarbeider tett i alle faser av beredskapsarbeidet. Dette burde få konsekvenser for hvordan kommunene organiserer sitt beredskapsarbeid.

Både vi hos Fylkesmannen og kommunene er ydmyke for oppgaven med å passe på at naturfare blir tatt hensyn til på en god måte i planleggingen. Vi erkjenner at vi ikke har nok fagkompetanse på feltet. Et tiltak for å forbedre den generelle kvaliteten i planarbeidet ville vaert å styrke fagmyndighetene slik at de kan få bedre kapasitet til å støtte fylkesmenn og kommuner i arbeidet med å påse at vi ikke bygger oss inn i fare. amtidig som kritisk infrastruktursom strømnett og telenett blir utsatt for sterkere naturpåkjenninger øker viktigheten av disse infrastrukturene. Samfunnet digitaliseres. Forskningsmiljøene jobber aktivt med hvordan vi kan utnytte digitaliseringen til samfunnets og den enkeltes beste. Velferdsteknologien er på full fart inn hos kommunene på Agder. Internet of Things kommer for fullt. Stadig nye digitale tjenester tilbys. Et telenett med høy oppetid er ikke lenger bare en stor fordel. Det er en absolutt betingelse for et fungerende samfunn. Telenettet er avhengig av kraftforsyning for å fungere og tåler ikke strømbrudd av saerlig varighet.

Forutsetningene som lå til grunn for kost-/nyttevurderingene av f. eks. hvor brede kraftgater vi skulle ha har forandret seg på få år. Betydningen av stabil

Skraftforsyning har økt og vil øke. Kost-/nyttevurderingene av tiltak for å redusere risiko bør gjøres på nytt. et er imidlertid viktig å minne den enkelte virksomhet som er avhengig av strøm og digitale tjenester om at de har et eget ansvar for å sikre seg hvis dette faller bort. De kan ikke lene seg på at «noen andre» skal komme løpende med et kraftaggregat hvis uhellet skulle vaere ute. Det samme gjelder familier og enkeltpersoner. Vi må alle tenke gjennom hva som kan ramme oss og hva vi selv kan gjøre for å redusere både sannsynlighet for og konsekvens av dette. Det kalles egenberedskap.

Et foreløpig hovedinntrykk etter de tre hendelsene på Sørlandet er at de ble håndtert på en god måte. Men kravene til god krisehåndtering vil bli annerledes. Samfunnet blir mer og mer komplekst. Den gjensidige avhengigheten mellom infrastrukturer og samfunnsfunksjoner blir tettere og tettere. Ting skjer raskere enn før, også i kriser. Det er utfordrende for aktørene å ha full oversikt over en krise og ens egen betydning i den.

Ansvarsprinsippet, som sier at den som har ansvaret for en virksomhet i det daglige også

Dhar det i en krisesituasjon, er en god ting fordi man ikke kan skyve forebygging eller krisehåndtering over på noen andre. Men er det godt nok når ting virkelig begynner å gå galt og det skjer fort? Har den enkelte aktør god nok helhetsoversikt til å handle tilstrekkelig raskt og riktig? Jeg tror vi må vaere åpne for å diskutere om vi i komplekse situasjoner må vaere klar for å la en overordnet myndighet på nasjonalt nivå ta styringen hvis ikke samordning på frivillig basis fungerer. Ansvarsprinsippet står sterkt i norsk beredskap, men diskusjonen bør tas. amfunnet utvikler seg og vi utnytter ny teknologi. Både teknologien og de infrastrukturene den hviler på er sårbare. Dessverre er det slik at beredskap kun kommer på dagsorden når noe skjer og/eller når det er snakk om politi og forsvar. Vi må erkjenne at samfunnssikkerhet og beredskap er mye mer enn det og at forebyggende samfunnssikkerhet må få økt fokus.

S