Kunstsilo – nei takk
Byens elite gjør for tiden - sammen med Faedrelandsvennen – alt som står i deres makt for å sikre byen Kunstsiloen på Silokaia.
●●Jeg har tidligere skrevet et lite innlegg hvor jeg har karakterisert siloen å vaere et for lengst utrangert industrianlegg, som snarest bør rives, slik man i disse dager – uten diskusjon – river det gamle Jernstøperiet på Dalane.
Kanskje tomtegrunnen på Odderøya så kunne nyttes til et aldri så lite grøntanlegg - som nok vil kunne bli til stor glede for de mange som de naermeste årene skal tilflytte det tettbygde boområdet på kaikanten.
Det synes ellers - nok en gang - nødvendig å minne de mange ivrige kunstelskere i vår by om at kunstsamlinger ikke er blant de mest påtrengende oppgaver Stortinget har gitt kommunene å gjennomføre. Et bedret skoletilbud og en klart forbedret eldreomsorg vil sammen med en skikkelig reduksjon av eiendomsskatten vaert langt å foretrekke for mange av oss. er blitt saerlig rike utelukkende av eget arbeid. Alle som er blitt virkelig rike, har høstet fruktene av andres arbeid på en eller annen måte. Det gjelder både fondsforvaltere, nettselgere, skipsredere, butikkjedeeiere osv. Man kan ha ulike oppfatninger om dette er en rettferdig måte å innrette samfunnet på, men man kan ikke benekte at det er en lovlig måte å bli rik på.
Noen bruker av sin rikdom til å sponse fotballklubber som er blitt et investeringsobjekt med et lønnsnivå som er ubegripelig for en hver som betrakter det utenfra. Andre bruker av sin rikdom til veldedige formål, til kunstsamlinger eller andre formål som på en eller annen måte kommer andre til gode. Motivene kan vaere ulike. Alt fra en genuin interesse for det aktuelle formål til en egoistisk interesse av å skape seg en fordelaktig image.
I min naermeste familie finnes både billedkunstnere og musikere. Ingen av dem er rike. Dermed har jeg fått innarbeidet et syn på at kunst er verdifull i seg selv, og at utbredelsen av alle former for kunst er avhengig av både offentlige instanser og private. Når det gjelder Nicolai Tangen registrerer jeg at han har en genuin interesse av kunst som kunst og ikke som investeringsobjekt. Ellers ville han ikke brukt tid til å ta en mastergrad i kunsthistorie. Han har skaffet seg en formue som langt overstiger hans eget behov og han ønsker å dele den med sin hjemby. Jeg for min del sier takk. Antakelig på vegne av flere. minst ventet. Jeg så en kunstner som briljerte med penselen, og da var det gjort. Etter dette ble jeg helt hekta, og det ene tok det andre. Da var ikke veien lang til for eksempel et fast galleri i Drammen, Munchmuseet eller Nasjonalgalleriet i Oslo. På bilverkstedet i Drammen ble det mye moro ut av dette. Jeg fikk til og med overrakt et ordentlig fint diplom, der det sto noe om at jeg hadde bestått et kurs som handlet om å bli kvitt kunsten. Et oppfinnsomt og artig pek med et smil, og i god tone.
Kunsten på Sørlandet har virkelig tatt seg opp de senere år. Men nå er det virkelig noe stort på gang, snart bare en drøy halvtimes biltur unna Arendal. Og det er jo så godt å vite at det er Reidar Fuglestad som er i førersetet. Hva den mannen kan klare å få til på Silokaia, er det ingen gitt å vite, og det er jo det som er så spennende. Han er etter mitt syn det beste som har skjedd kunsten på Sørlandet på lang, lang tid. La ham få fullføre ambisjonen om å gjøre Sørlandets Kunstmuseum/ Tangensamlingen til noe å regne med, også utenfor landets grenser. Hovedgrunnen til at jeg er så begeistret for Fuglestad, er at han har store planer om å gjøre kunsten mer tilgjengelig for alle og enhver. Akkurat slik han tidligere har jobbet for å trekke folk inn i Dyreparken. Jeg unner flere å bli nysgjerrig på kunst, og samtidig kunne oppdage at dette er et spennende felt som brer seg i mange retninger.
Håper inderlig at våre to fylkeskommuner også går inn og støtter dette fantastiske kunstprosjektet på Silokaia. En slik mulighet kommer neppe tilbake igjen. Det er nå det gjelder. Good luck!