Dommedagsprofetier til tross: Robotene er her

Før jeg dro på jobb i dag programmerte jeg vårt nye familiemedlem – robotstøvsugeren – til å håndtere husarbeidet mens resten av familien drar på jobb og skole.

●●Det fungerer faktisk overraskende bra. Og når man ser at robotisering av husarbeid fungerer, hvorfor ikke utvide repertoaret med en robotklipper når våren kommer? Tiden jeg ellers ville ha brukt på denne typen husarbeid, kan jeg nå for eksempel heller bruke sammen med familien min. Jeg tror de fleste kan vaere enige i at det er en bra ting å frigjøre tid fra uinteressante og kjedelige sysler som å støvsuge. Men hvorfor blir da holdningen helt annerledes når robotene nå er i ferd med å innta arbeidsplassene våre?

I november vedtok et enstemmig storting «Lov om utprøving av selvkjørende biler». Nå er det kun et spørsmål om tid før vi ser førerløse kjøretøy på norske veier. Samtidig hørte vi om Sophia, den første roboten i verden som har fått innvilget et statsborgerskap. Det virker kanskje som et science fiction-scenario, men dette skjer altså, og det skjer akkurat nå. Å spille på frykten for kunstig intelligens har Hollywood nytt godt av i en årrekke. Hvem ble ikke vettskremt da Skynet ble bevisst sin egen eksistens i «Terminator», og konkluderte med at menneskerasen må utryddes?

Og da Stephen Hawking nylig skisserte et skrekkscenario hvor kunstig intelligens kan bety slutten for menneskeheten, er det kanskje ikke så rart at vi har blitt skeptiske til kunstig intelligens og robotisering.

Skepsisen kommer nemlig også frem i YS Arbeidslivsbarometer i 2017, som ble besvart av over 3000 arbeidstakere. For første gang ser over halvparten av unge nordmenn for seg at arbeidsplassene deres kan automatiseres i framtida. Mange ser altså på robotenes inntog som direkte trusler som skaper jobbutrygghet.

Trusler, altså. Men hvor ble det av poenget om frigjøring av tid ved å bruke støvsugerroboten og robotklipperen? Analogien er nemlig den samme. Ved å ta i bruk programvareroboter muliggjør vi frigjøring av tid til verdiskapende oppgaver. Jeg jobber til daglig i et firma som hjelper andre virksomheter med å effektivisere arbeidshverdagen ved bruk av teknologi. Nylig satt vi i drift en programvarerobot som erstattet en manuell og monoton «punching» tidligere utført av mennesker. Tilbakemeldingen så langt er at den frigjorte tiden nå kan benyttes på verdiskapende arbeid. Til syvende og sist betyr frigjørin- gen av tid at bedriften blir enda mer lønnsom. Og lønnsomhet betyr i sin tur bedre jobbtrygghet.