«Det er ikke meg, det er Gud»

I sitt innlegg 9. februar prøver Runar Løvlie seg på en stråmann iht. hvorfor jeg var undrende til at Faedrelandsvennen trykket hans innlegg 2. februar.

●●Det var ikke fordi jeg er uenig med han, det var - som jeg også skrev 7. februar - fordi han var skuffet/sinna over at Freddy Berg behandler homofile som likeverdige mennesker etter våre menneskeskapte lover, og ikke etter hvordan den bibelske guden ville behandlet dem.

Løvlie skriver at «Bibelen er en moralsk rettesnor», men jeg regner med at det innebaerer heftig cherry picking, for jeg håper virkelig at han ikke anser det som moralsk korrekt å kreve dødsstraff for bl.a. homofile.

Jeg kan ikke si at jeg er overrasket over at Løvlie ignorerer kritikken iht. den guden han beskrev 2/2, og jeg har full forståelse for hvorfor han avviser det jeg skrev om IS 7/2. Hadde jeg hatt en religionsforståelse som var likestilt med bl.a. IS iht. behandling av homofile, så hadde nok jeg også gjort mitt beste for å avlede fokus fra det.

Det er et fascinerende innblikk i mental gymnastikk, for hvor ofte hører vi ikke kristne proklamere at «Det er ikke jeg som mener at homofile må dø, det er Gud som mener det»? Dette er nøyaktig den samme type rettferdiggjørelse/ansvarsfraskrivelse som det bl.a. Najmuddin Faraj Ahmad (Krekar) og Islam