Hvorfor har vi egentlig vinterferie?
Her får du forklaringen på hvorfor vinterferien oppstod.
I år skal én av fem ta vinterferie, viser ferske tall fra hovedorganisasjonen Virke. Av disse reiser 42 prosent til utlandet, mens 35 prosent velger å tilbringe ferien på hytte i Norge. Tallene har vaert stabile de siste årene.
Formålet med vinterferien er å vaere sammen med venner og familie, ifølge direktør Line Endresen Normann i Virke Reise Norge.
Men slik har det ikke alltid vaert.
«BRENSELSFERIE» VAR INSPIRASJON
I Norge ble det i perioder før og under krigen innført såkalt «brenselsferie», fordi det var vanskelig å varme opp skolebygningene i de kaldeste vintermånedene.
En ekstraordinaer og landsdekkende «brenselsferie» ble utstedt av den tyske okkupasjonsmakten i 1942 – både som følge av kulden og fordi Ns-styresmaktene ønsket å stagge laererkonflikten som hadde blusset opp, ifølge nedtegnelser i arkivverket.no.
«Brenselsferie» er med andre ord opprinnelsen til dagens vinterferie. Etter krigen ble ferien forbundet med vinteraktiviteter, og ungdom tok til fjells og skogs med ski på beina.
INNFØRT I NORGE På 1950-TALLET
Leder Aud Rudshagen ved Oslo Skolemuseum har tidligere uttalt at de ikke har svar på hvorfor vinterferie i Norge ble innført.
Men de vet litt om når den kom for alvor:
– Den ble innført etter 2. verdenskrig, kanskje midt på 50-tallet. Vi vet at vi helt sikkert hadde vinterferie i 1957, for da omtalte VG vinterferien i forbindelse med at det var veldig stor pågang på hotellsenger i fjellet. Fram til vinterferien ble innført, var juleferien lang – fra 21. desember til 9. januar, sier Rudshagen.
På 1930-tallet var det vanlig flere steder å avkorte juleferien, slik at man kunne ta fridagene ute senere på vinteren – som en «sportsferie», viser arkivklipp fra Stavanger Aftenblad. En form for vinterferie har med andre ord eksistert lenge før den ble offisielt vedtatt.
Vinterferien i den formen vil kjenner i dag ble innført i 1957, og vedtatt året før. Den lange juleferien ble dermed forkortet. Dessuten ble den fjerde ferieuken innført blant flere arbeidstagere.
Reiselivs n a er ingen ønsket at ferien ble lagt til februar, for å spre den økende turisttrafikken fra inn- og utland mellom jul og påske. Det var også ytret ønske fra reiselivs n a er ingen o mat ordningens kulle gjelde norske skolebarn, ikke bare svenske. Rundt 1500 svenske skolebarn kom til Norge på vinterferie i 1956, viser arkivklipp fra Aftenposten.
SAMME TILFELLE I SVERIGE
Norge kan også ha latt seg inspirere av Sverige, hvor vinterferien kalles «sportlovet». Den hadde sitt utspring i «koksloven» (eller «brenselsferie» om du vil).
Den kalde vinteren i 1940 gjorde at den svenske Br ä n s le kom miss ion en innførte «kokslov», for å spare penger i forbindelse med oppvarming av skolene. Det var kostbart med koks og kull som var foretrukne brensel den gangen, og oppvarmingskostnadene av skolen var store, skriver Dn.se om opprinnelsen av den svenske vinterferien.
Dermed ble det aktuelt å gi barn og ungdom meningsfylte utendørsaktiviteter i denne perioden – og skiturer i fjellet ble én av dem, og en forening begynte å organisere fjellreiser for ungdommer.
VINTERFERIEUKER I SVERIGE
Vinterferien står støtt i Sverige i dag som i Norge, og fordeles utover ukene 7 til 10 avhengig av hvor man bor i landet.
Noen svenske kommuner har også fleksible vinterferieuker, hvor hver elev selv kan velge når han eller hun vil ha fri. Eleven får et antall uker, gjerne tre, å velge mellom.
I Danmark kom vinterferien for fullt først på 1970-tallet, ifølge Ministeriet for børn, undervisning og likestilling. Da tok danskene ut barna av skolen, for å reise til fjells i Norge og europeiske alper for å stå på ski. Lovfestet vinterferie kom først på slutten av 80-tallet, og i noen kommuner først i begynnelsen av 90-årene.