Ikke alle kan ta syv års høyere utdannelse.
Det er nesten 500 industriarbeidere i en lille bygda Birkeland midt inne i skogen i Aust-agder. Hvordan er det mulig?
Birkenes er Sørlandets fremste industrikommune med sine 491 industriarbeidsplasser. – Ikke alle kan ta syv års høyere utdannelse. Annen kompetanse kan vaere like viktig. Alle kan ikke jobbe på kontor, sier ordfører
-Nettopp fordi vi er midt inne i skogen. De kunne tre og trevirke de dyktige og visjonaere enkeltmenneskene som brukte sparepengene sine på å starte bedrifter, og de hadde naerhet til råstoffet. De skapte en kultur som fremdeles utvikler oss, sier tidligere ordfører Arild Windsland (H).
Han er genuint opptatt av industrihistorien på Birkeland og kaller den egentlig bare for «et herlig eventyr».
Også rådmann Anne Stapnes trekker fram den lange tradisjonen med erfaringsbasert utvikling.
– Jeg tror mye av industrisuksessen handler om tradisjonsrike familiebedrifter med dyktige bedriftsledere, som har hatt et ønske om å bli vaerende i Birkenes. Samtidig er bedriftene preget av ansatte med positiv innstilling. Dette resulterer i gode arbeidsmiljøer og kompetansemiljøer. Mange har lange ansettelsesforhold i bedriftene, sier Stapnes.
Birkenes har faktisk greid å bli Sørlandets fremste industrikommune vurdert etter industriarbeidsplasser i forhold til folketall, ifølge SSB, med sine 491 industriarbeidsplasser.
I 2017 er det seks små og store industribedrifter som går godt og satser kraftig i bygda. Hver eneste en har unik posisjon eller kompetanse . Alle konkurrerer i tøffe markeder.
3b Fibreglass Norway AS har 220 ansatte og er Nordens eneste glassfibertråd-produsent
Sykron Media har 20 ansatte og er Sørlandets største trykkeri
Scanflec AS har 54 ansatte og er Norges største produsent av innerdører i heltre.
Foss Fabrikker har 31 ansatte og er landets ledende produsent av baderomsinnredninger
Aaneslands Fabrikker og Aanesland Limtre har 12 ansatte og er Norges største flaggstangprodusent og Skandiavias eneste som kan dreie emner helt opp i 30 meters lengde.
Uldal AS har snart 120 ansatte og er Sørlandets ledende leverandør av vinduer.
Begynte under krigen
Det er både en gammel og en moderne industrihistorie på Birkeland. Den gamle handler om sagbruk eid av Hegermannslekta på Boen gård, om store klasseskiller og om tømmer som stort sett reiste forbi Birkeland. Da den smalsporede Flaksvannbanen fra Birkeland til Lillesand kom i 1896 for å frakte tømmer til kysten, kom nye muligheter. Dampsaga i Teinefossen var den største bedriften. Men sagbrukskulturen la et grunnlag. De kunne tre på Birkeland.
Historien om den nye industrien, den som lever og vokser ennå, starter i 1942. Da setter Gunnar Uldal i gang snekkerverkstedet sitt og tenker på å lage senger og skap og ting folk trenger.
Tre år senere kommer freden og det blir behov for flaggstenger til feiring og stiger til gjenoppbygging. Adolf Aanesland ser muligheten og starter det som nå heter Aaneslands Fabrikker AS.
Utover landet forstår etter hvert bransjefolk at det er noe med Birkenes og trekompetansen. Etter hvert kommer vestlendingen Øystein Finnøy til bygda. Han starter Birkeland Fabrikker, en gang kommunens største arbeidsplass og en av landets største kjøkkenprodusenter. Mange vil huske Polaris kjøkken.
Finnøys fabrikk gikk under på 80-tallet, men ut av Birkeland Fabrikker vokste andre virksomheter. I de store lokalene lever nå Scanflex AS, Norges største produsent av innerdører i heltre. Den ble startet av venndølen Sigmund Aabel i 1986. Han er fremdeles daglig leder og deleier. Hovedeier er en større sammenslutning i Mo i Rana.
det aller første Baderomskapet
Og det var Birkeland Fabrikker som lokket Johannes Foss til å flytte til Birkeland fra Porsgrunn på seksti-tallet:
– I 1968 sa min far opp jobben i kjøkkenfabrikken og startet for seg selv i et lite bygg på Mollestad. Han hadde bygd et lite skap han mente rørleggere kunne selge når de bygde bad. Det var starten på Foss Fabrikker.
Det er Tone Foss By som forteller. Hun er daglig leder for familiebedriften som selger Foss bad og som styrer det mest kjente norske merkenavn innen baderomsinnredninger. Virksomheten er femti år i år og lever stadig etter gründerens tre nøkkelord: Enkelt, orden og kvalitet!
– De tre ordene preger industrikulturen på Birkeland, men to andre ting er også helt sentrale. Kommunen har alltid lagt til rette og bygda leverer en kompetent, dyktig og hele tiden omstillingsvillig arbeidstokk. Bedriftene kan investere og satse når fundamentet er så godt. Den lokale industrikulturen er gull verd, sier Foss By.
gründere som våget
Hun snakker om gründerne som våget, men at dagens suksess handler vel så mye om samspill mellom ansatte, eiere og lokalsamfunn. Viljen til hele tiden å søke bedre løsninger og våge omstilling, står sentralt.
– For meg er målet å skape trygge lokale arbeidsplasser. Vi kunne aldri tenkt på å flytte produksjon til Polen for å tjene mer. Men vi må hele tiden stå på tå hev og tenke
nytt, sier Foss By.
Det gjorde hun og styret i fjor. Da tok Foss Fabrikker det store spranget og kvittet seg med grossistleddet. Fabrikken gikk fra fire kunder til 2000 kunder over natta.
– Vi hadde noen runder i styret, men vi var nødt. Grossistene laget egne brands, dessuten hadde de ikke komplett lager av alle varer. Den ene grossisten kjøpte halve årsomsetningen vår hvert år, og det var tøft å kvitte seg med den sikkerheten, sier Foss By.
Hun og familien har ikke angret. Etter en omsetningsdupp, peker pilene oppover igjen. I år skal bedriften vaere tilbake på drøyt 100 millioner i omsetning og holde løftet om at du kan bestille ene dagen og få varen levert den neste.
– Framtida handler nå om det digitale. Vi har fire roboter i produksjonen og har hatt fokus på automatisering. Nå må vi tenke på den andre enden. Vi må bli mye bedre digitalt ut mot kundene. De må kunne sitte hjemme og bestille og sette sammen sine bad, sier Tone Foss By.
Sigmund Aabel på Scanflex sier han aldri har angret på at han la dørfabrikken til Birkeland.
– Svaert kompetente arbeidsfolk. Men det er tøffe marginer. Man må hele tiden vaere på tå hev. Om jeg har tenkt på Polen? Nei, ikke alvorlig. Vi skal selge kvalitet. Da må fabrikken ligge i et kompetansemiljø. Birkeland kan tre, og her vil vi vaere, sier han.
GJETORD OM TREINDUSTRIEN
Det er denne ånden og viljen til å følge med i tiden som gjør at de gamle bedriftene på Birkeland faktisk er mer potente og godtgående enn noen gang.
– Når jeg er på messe i Oslo spør folk om hva det er med Birkeland. Det går gjetord om at så mange nasjonalt ledende treforedlingsbedrifter kan komme fra et så lite sted. Det handler om å bygge stein på stein. Noen flotte gründere gikk foran, og nå må vi hele tiden vaere på hugget og tenke nytt, sier Gunnar Adolf Aanesland.
Han har planer om å bygge helt ny fabrikk på Tveide industriområde. Han satser også stort på å utvikle lysmaster i tre, for å konkurrere med komposittmastene. Siste nisje er spesialdesignede likkister.
– Birkeland har en kommune med jaholdning og en kultur og et miljø for treindustri. Vi skal utvikle den posisjonen videre, sier Aanesland.
GLASSFIBEREN – DEN STØRSTE
Den største av alle industribedriftene på Birkeland er 3b-fibreglass Norway AS med 220 ansatte. Årsomsetningen er på rundt en halv milliard kroner og driftsresultater på rundt 90 millioner i året. Vi snakker Nordens eneste produsent av glassfibertråd. Den bare kom til bygda i 1970/1971. – Glassfiberen er spesiell fordi ordfører Andreas Holm fra Herefoss greide å få Christiania Spigerverk til å forstå at Birkeland var den beste plassen å etablere den nye fabrikken. Den kunne fort havnet i Lillesand. Vi fikk fabrikken grunnet knallgod lokalpolitisk jobb, sier Arild Windsland.
I dag er glassfiberen eid av et stort indisk konsern, Binani Group, og hovedkontoret ligger i Belgia.
– Vi er eksempelet på at store internasjonale eiere kan vaere bra. De satser på oss. Akkurat nå har vi ferdig investeringer som gjør at vi kan øke produksjonen med 2025 prosent. Vi fortsetter å øke bemanningen og kommer nok til å ansette opp mot 15 nye framover. Hele tiden må vi vaere på alerten og søke effektivisering, sier direktør Heine Østby.
Østby trekker fram forutsigbare kraftpriser og en arbeidstokk med stor industrikompetanse som to av de viktigste grunnene til at glassfiberen vokser og trives. På fabrikken produseres glassfibertråd i ulike kvaliteter. Det meste selges som komponenter til vindmøller. Glassfiberen er helt verdensledende.
Den minste industribedriften, i alle fall omsetningsmessig, er Synkron Media. Eier og daglig leder Tom-roger Orhvik har cirka 20 ansatte i det som er Sørlandets største og mest moderne trykkeri.