En silo til besvaer
Prosjektet Kunstsilo er isolert sett en flott og visjonaer idé, som nå trolig blir realisert. Men med hastverket med lokalisering på Silokaia, har påkrevd politisk behandling og vedtak om byutvikling blitt satt til side.
Som alle vet, har Rødt fra første stund vaert kritiske til Tangen-samlingen. Sagt med Ibsens doktor Stockmann er «kilden forurenset», med fondskapital som er skapt i skatteparadiser. Vi har også stilt spørsmål ved dens status som «gave». Her er en forsøksvis oppsummering:
1. LOKALISERING OG SAKSGANG
Bystyret har aldri diskutert plassering av Tangen-kunsten, til tross for at SKMU har en god og sentral lokalisering som gjennom de siste ti år har vaert prioritert som ledd i den såkalte kulturaksen i Kvadraturen. Med betydelig lavere investeringer enn Kunstsilo kunne dette blitt et perfekt hjem for Tangen-kunsten. Men dette har aldri blitt vurdert, noe teknisk direktør Ragnar Evensen bekrefter i denne avis 5. februar.
2. SIGNALBYGG OG PRODUKSJONSMIDLER
Det er ikke kulturfiendtlig å vaere skeptisk Kunstsilo. Skepsisen handler om offentlig pengebruk og dermed om prioriteringer og kulturpolitiske strategier som vi alltid må forholde oss til. Bidraget til Kunstsilo er om lag 50 (!) ganger mer enn det kommunen årlig deler ut av produksjonsmidler fordelt på alle kunstarter. Rødt er med på tanken om Kristiansand som en internasjonalt anerkjent kulturby, og vi ønsker å bidra i denne kampen. Men veien mot dette edle målet bør gå via til innholdsproduksjon heller enn et nytt signalbygg.
3. CULTIVA
Kunstsilo trengte Cultiva som tyngste pengeaktør på laget. Cultivas styre trosset administrasjonens anbefaling og bevilger 100 mill. kr, mer enn det dobbelte av planlagt årlig maksbevilgning. Strikken tøyes langt når det hevdes at dette «bidrar til nyskaping, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer», når brorparten av pengene faktisk går til et bygg som kan bli en møllestein om halsen på kommunen. Cultiva er folkets kraftpenger, arvesølvet, som nå unndratt folkevalgt kontroll, og fondets første prioritet er barn og unge og dernest talentutvikling. Tildelingen til Kunstsilo kan i beste fall sies å dekkes av det lavest prioriterte punkt i strategien: «Nye muligheter».
4. KONTRAKTEN
Tangen-samlingen er ikke er en gave, men et lån, gitt de strenge avtalevilkår. Til Klassekampen (9.2.) sa leder for Aros-museet i Århus, Erlend Høyersten: «Jeg ville ikke umiddelbart takket ja til dette når det ligger så mange føringer i avtalen om hvordan samlingen skal håndteres». «Avtalen viser at giveren ikke viser nødvendig tillit til at museets ledelse evner å foreta riktige strategiske og kvalitative valg». Til samme avis sier Johan Fredrik Urnes, høyskolelektor og forfatter av boka «Kunst i storforetakenes tid» at varselklokkene bør ringe. Urnes konkluderer med at dette «ikke er i naerheten av å vaere en gave. Det kan bedre forstås som at SKMU tar over det museale driftsansvaret for samlingen». Det er et dolkestøt mot avtalen.
5. BUDSJETT OG BESØKSTALL-FANTASIER
Adm.dir. Fuglestad i SKMU begrunner opptak av et lån på 256 mill kr. for Kunstsilo med 150.000 besøkende i første hele driftsår, 2022, og anslår 12 mill. kr i inntekt, med en billettpris hinsides det museer har på 120 kr. Fuglestad gambler på «totalopplevelsen». Henie-onstad Kunstmuseum i Baerum hadde et rekordhøyt besøkstall 178.000 i 2016 pga top- putstillinger som japanske Kusama og Nikolai Astrup. Året før hadde museet kun 63.000 besøkende, og i 2017 også betydelig lavere. Alt tyder på at SKMUS sjef drømmer opp tall, og det offentlige vil måtte trø til for å redde stumpene.
6. UTILBØRLIG OFFENTLIG/ PRIVAT-MIKS
Bystyret, byens øverste politiske organ, har ikke hatt en genuin debatt om Kunstsilo siden ideen ble lansert i 2015. Kun formannskapet har to ganger støttet prosjektet, mens bystyret bare har blitt forelagt et budsjettforslag (2016) der 50 mill. kr. til Kunstsilo var innbakt som del av hele kommunens investeringsbudsjett. Bystyret i juni i fjor stilling til en driftsgaranti på 5 mill. kr. til forprosjekt for Kunstsilo, og vedtektsendring for SKMU (mot 10 stemmer). Den grunnleggende inngripen i et offentlig museum vi her har sett, har ikke bystyret diskutert: En direktør ansettes med 3-millionerslønn sponset av Tangen, hvis Ako-stiftelse gis to styreplasser i SKMU osv,, alt sammen en utilbørlig endring av et offentlig museums status, med en farlig presedens for norsk museumsvesen. Og det altså uten debatt i bystyret.
7. VERDI, TRANSPARENS OG DEN GODE GIVER
Ako-stiftelsen disponerer 1050 kunstverk pr. årsskiftet til en verdi av 83 mill. kr. Nye 1000 verk som nå eies av Tangen og skal overføres til stiftelsen er anslått til en verdi av 100 mill. Ved åpningen av Kunstsilo skal 2000 verk disponeres til en verdi «på nesten 200 mill. kr.», lyder det i direktørens notat. Men i ordfører Furre og Storbukås (FRP) sitt skriv tilstilt «regjeringens medlemmer» (20.08.17) for å be om penger på statsbudsjettet, anslås samlingen til å vaere verdt «naermere 220 mill.» og «om noen år» «naermere 500 millioner». Det må også nevnes at Tangens Ako-fond er basert på profitter som ikke har blitt beskattet verken i Cayman Island eller i London. Dette er trolig fullt lovlige skatteunnvikelser. Like fullt må det vaere kommunens plikt å sørge for transparens til disse regnskapene og en redegjørelse for hvordan den innkjøpte kunsten krysser landegrenser før den ender i Ako-stiftelsen.
Om Kunstsilo nå realiseres, vil besøkende fra både regionen og det store utland vil få stor glede av den. I en by med kledelige store kulturelle ambisjoner vil konflikter som dem som har preget Silo-debatten dukke opp igjen. Vi må da sørge for at denne kritikkverdige prosessen ikke blir gjeldende i framtidige politiske behandlinger av beslektede saker.
❞ Rødt har fra første stund vaert kritiske til Tangensamlingen.