Verdien av kulturtiltak
Å argumentera for kulturtiltak er vanskeleg, og saerleg når det gjeld å få midlar til investering og drift.
Ikonkurransemed mange gode formål kan kulturtiltak lett tapa. Verdi av kulturtiltak kan ikkje omskrivast til reknestykke med eksakte tal for kroner inn og kroner ut!
Kva er «kroneverdien» av ei god leseoppleving? Av glede over god brukskunst, undring over eit maleri med uvant motiv og fargar? Av god kjensle i heile kroppen av å høyra musikk åleine eller i fellesskap med andre? Kanskje bli nysgjerrig og få lyst til å prøva å skapa noko sjølv?
Ord ein kan setta på dette: Livskvalitet, personleg utvikling, utfordring til tanke/kjensler/verdidebatt, både for eigen del og av verdi for andre. Samtalar knytta til kulturopplevingar kan endra interesser og haldningar i naermiljøet og jungeltelegrafen kan nå endå lengre .
«Kroneverdi» av dette kan til ein viss grad visa seg i besøkstal til kulturinstitusjonar. Men kanskje større, og umålbar verdi, har det som skjer med den enkelte uventa og uformelt: i samtale med familie, venner, på reiser der historiske og kulturelle tilbod høyrer med, i debattar på arbeidsplassen, formidling i media, i personlege møte med utøvande innan kulturfeltet. Kanskje gir det lyst til å flytta til ein stad der kulturtiltak i naermiljøet er mange og varierde? Både for ein sjølv og familien?
I Kristiansand kan Kunstsiloen bli staden der slik utvikling kan skje? Som biblioteksjef I Norges Blindeforbund og seinare som fylkesbiblioteksjef i Vest-agder opplevde eg både sterk etterspørsel etter og stor glede over utvida kulturtilbod, til bruk for den enkelte og for grupper, gjerne gjennom debattmøte knytta til kulturtiltak. Når det kom til budsjett-tider var det ikkje lett å nå fram. Andre tiltak var meir konkrete og argumentasjonen praktisk og lett å seia ja eller nei til.
Kulturtiltak har på godt og vondt ofte lang historie med eldsjeler som gjer stor, ubetalt innsats. Når dei fell frå, og oppgåver dei har teke på seg skal halda fram og betalast for, vert kostnaden ofte ei stor overrasking. Spørsmålet kan ofte koma: Treng vi dette? Må det nå betalast for at folk skal få driva på med noko dei er svaert opptekne av?
Spørsmålet har ikkje klart svar! Kanskje heldigvis? Vi
❞
treng enkeltmenneske som brenn for det dei held på med, som gjer stor innsats utan fyrst å spørja «kva er det i det for meg?». Samstundes må vi ikkje utnytta dei som har livsverk og inntekt knytta til kulturtiltak, vi må ikkje venta at dei skal tilby fagkunnskapen sin gratis eller for svaert låg betaling.
Odd Nordstoga vart intervjua i A-magasinet nr. 6/2018. Sitat frå side 12: «Men jeg har utrolig tro på kunsten og musikken. Den bygger broer til det vi ikke kan gripe. Og det vi ikke kan gripe, er faktisk en vesentlig del av livet.»
Kunstsiloen kan bli ein slik stad der undring og utvikling kan få ny grobunn både for folk frå Kristiansand og frå distriktet.
Til og med for oss frå Iveland! Eg gler meg!