Rått om klassekamp og sammenbrudd

ROMAN

«Den danske borgerkrig 2018–24»

Kaspar Colling Nielsen. Oversatt av: Kyrre Andreassen

Cappelen Damm

«Den villeste, mest frika romanen i Danmark i år», skrev avisen Politiken om «Den danske borgerkrig 2018–24», som er kommet på norsk.

Boka er en dystopi, samfunnet har brutt sammen etter en voldsom borgerkrig, og fortelles av en jegperson, som takket vaere et stamcelleprosjekt, er blitt 475 år gammel. Han har for øvrig en hund på 350 år som også er stamcellebehandlet og kan snakke.

Dystopier er litteraturen full av, så det er i og for seg ikke spesielt «frika». Det er derimot er formen på romanen. Rammefortellingen til 475-åringen brytes hyppig opp av underfortellinger, noen av dem har ingen åpenbar sammenheng med resten. Her er brokker av det ene og det andre som til sammen skaper en fragmentert fortelling som for å beskrive et kaos.

Og innimellom alt dette fins det refleksjoner om menneskets natur, om vilkår for selvbevissthet og om kjaerlighet. Vi leser eksempelvis følgende betraktning som hovedpersonen gjør om utviklingen til sin søte og vakre kjaereste under den blodige borgerkrigen:

«Sannheten er at mennesket er et sadistisk vesen, et absurd dyr, som finner dyp og uforfalsket glede i å se andre lide».

Ikke spesielt hyggelig, det her! Boka blir en slags levendegjøring av synspunktene til franske Thomas Piketty, som er blitt kjent for studiene om utviklingen av ulikhet mellom mennesker under kapitalismen. Her blir de gitt form som politisk science fiction.

Colling Nielsen ser borgerkrigen som en klassekamp. Den bryter ut som følge av fallende boligpriser og rådyre huslån med skyhøye blodrenter, og finansfolk og politikere er de første som slaktes.

Interessant er det også at han i en av sine underfortellinger har redusert Danmark til et land som mister industri og produksjon og som blir kolonialisert av dyktige kinesere.

Men verken klassekampen eller romanen munner ut i harmoni. Her fins «vanlige, dødelige mennesker», og en liten overklasse av stamcellebehandlede folk som fråtser og har orgier, men som har mistet gleden og gløden. Selv undulater er begynt å begå selvmord.