Endelig lyktes det for Jan Schmid
Jan Schmid har vaert med i fire OL uten å få til noe som helst. I det siste rennet kom belønningen.
– Det er stort for meg, dette. Det var den siste muligheten, og nå får jeg en karriere der jeg har fått til noe på alle arenaer. Det var litt viktig for meg. Jeg skulle selvfølgelig klart å leve uten også, men det var deilig å få den, sier Schmid til Adresseavisen etter sølv i lagkonkurransen torsdag.
Sjetneløperen hadde en 23.plass som beste individuelle resultat og en fjerdeplass (for Sveits i 2006) som beste stafettresultat før OL i Pyeongchang.
Denne sesongen har 34-åringen vaert en åpenbaring i verdenscupen, men i OL har det gått skeis. Frem til nå.
Derfor smakte sølvmedaljen på torsdagens lagkonkurranse meget godt for Schmid.
– Jeg sover garantert godt i kveld. Det kommer til å gi en viss ro at jeg ikke trenger å gnage de neste 15 årene over at jeg aldri fikk det til i OL. Det betyr noe for meg, sier trønderen.
Han har individuelt sølv fra Liberec-vm i 2009, og tre VMbronsemedaljer i lagkonkurranser. I tillegg har han fem verdenscupseire.
– Jeg var aldri noen stor ener, men jeg har i hvert fall fått til noe. Det er godt å få det til i OL også, sier han.
GA OPP GULLET TIDLIG
Norge startet langrennsdelen på fjerdeplass, 27 sekunder bak Østerrike. På den første etappen kom Schmid raskt i kapp med Japan, og sammen tok de opp jakten på lederlaget og Tyskland. Men da de var bare fem sekunder bak, satte tyske Vinzenz Geiger opp farten og økte luken. Ved veksling var det tolv sekunder opp til Tyskland, og da handlet alt om å satse på sølvet for Norge.
Den var det Jørgen Graabak som sikret på den siste etappen, da han forlot Østerrikes Mario Seidl på den siste sløyfen. Men det var i løpet av den tredje etappen Schmid var som gladest.
– Det som var deiligst var da Japan slapp. Da visste jeg at det ble medalje. Så ville det vaere bonus om vi skulle bli nummer to, sier Schmid.
– SKIKKELIG KULT
Graabak er svaert glad for at han kunne vaere med på Schmids første Ol-medalje.
– Det er kanskje det kuleste med denne dagen her. Jan har vaert med siden 2002 og ikke klart å komme hjem med medalje, og så klarer denne juniorgjengen her å vaere med og ta den i hans siste olympiske renn. Det er noe spesielt og skikkelig kult, sier Graabak.
Selv har han hatt et trått mesterskap i de individuelle konkurransene. Det var glemt i dag, hevder han.
– Jeg var mest nervøs. Det var litt plikt at jeg skulle levere den sølvmedaljen når de andre hadde satt meg i en så god posisjon.
– Er dette en revansje for deg?
– Ja, på sett og vis er det det. Jeg gjorde et bra skihopp i dag, som jeg har gjort i hele mesterskapet. Så fikk jeg godt betalt i denne lagkonkurransen, og det er jeg godt fornøyd med, sier han. ØVELSE