Den nye Merkel: Annegret Kramp-karrenbauer
Man kan like godt, først som sist, øve seg på å uttale dette navnet: Annegret Kramp-karrenbauer. Hun vil etter hvert etterfølge Angela Merkel som partileder for de tyske kristeligdemokratene (CDU) og kanskje også som forbundskansler i Europas mektigste la
Den 55-årige KrampKarrenbauer leder nå regjeringen i den lille delstaten Saarland i Sørvest-tyskland. Angela Merkel valgte nylig å utnevne Krampkarrenbauer til generalsekretaer for CDU, noe som gir henne en ideell plattform for videre politisk karriere.
At Merkel, når tida er inne, ønsker å gi stafettpinnen videre til Kramp-karrenbauer, har ligget i kortene i noen måneder. Det var derfor ventet at Merkel ville reservere en viktig ministerpost for henne i den kommende regjeringen – som sannsynligvis vil vaere en ny koalisjon mellom CDU og sosialdemokratene( SPD ). Men her lyktes Angela Merkel i å overraske de fleste. Etter lang tid der det for Merkel har vanket mest negativ omtale, får hun nå skryt fra mange hold. Utnevnelsen til generalsekretaer betegnes av enkelte til og med som et kupp. A lle er innforstått med at Angela Merkel nå går inn i sin siste periode som forbundskansler – men det kan også skje at hun går av før valgperioden er omme i 2021. Slitasjen og idétørken etter 12 år i dette krevende politiske vervet er påtakelig. En av oppgavene Merkel også har forsømt – hittil – er å bygge opp en partifelle som kan overta som partileder og kansler. H va er det så ved Annegret Kramp-karrenbauer som gjør at Merkel til slutt satser alt på henne? Merkel vet at hun i Kramp-karrenbauer har en moderat konservativ, ikke helt ulik henne selv, som i hovedtrekk vil videreføre hennes egen politikk. Merkels kanskje mest betydningsfulle bidrag til sitt parti CDU, og dermed til det generelle politiske klimaet i Tyskland, er at hun har gjennomførte t gedigent moderniseringsprosjekt. Fra å vaere dominert av menn fra den sørlige delen av Tyskland (som Konrad Adenauer, Kurt Georg Kiesinger og Helmut Kohl) feide hun som nord-øst tysk kvinne inn i partiet. Saerlig har en endret familiepolitikk gjort CDU stuerent for kvinner, ungdom og for befolkningen i storbyene.
Tilrettelegging for at familieliv kan kombineres med yrkeskarriere, er en av Kramp-karrenbauers hjertesaker. Selv er hun, med tre barn, en mastergrad i statsvitenskap og en allerede imponerende politiker-cv et godt eksempel på at det er mulig. At Kramp-karrenbauer er en politiker som våger å spille høyt, er nok også en av grunnene til at Merkel valgte akkurat henne. I 2011 hadde hun tiltrådt som sjef for en delstatsregjering som besto av CDU, det fridemokratiske FDP og De grønne – for øvrig den første koalisjonen av disse partiene i Forbundsrepublikken. Men etter bare et halvt år hadde Kramp-karrenbauer fått nok av uprofesjonelle ministre fra FDP og satset alt på ett kort ved å utlyse nyvalg. Det var mot manges, blant annet Merkels, råd. Valget endte med at CDU økte sin oppslutning og med en katastrofe for FDP, som falt helt ut av delstatsparlamentet. Kramp-karrenbauer kunne fortsette som regjeringssjef i en koalisjon med sosialdemokratene. Også før tida som regjeringssjef hadde Krampkarrenbauer samlet mye erfaring i delstatspolitikken. Blant annet var hun, som første kvinne i Tyskland, innenriksminister fra 2000 til 2007. D et er ingen selvfølge at Merkels svaert så moderate og pragmatiske konservatisme føres videre. Andre potensielle etterfølgere, som statssekretaer i finansdepartementet Jens Spahn fra den sterkt Merkel-kritiske konservative Cdu-fløyen, er nå plassert på sidelinja. En annen som tidligere hadde en høy stjerne hos Merkel, men som nå er vraket, er forsvarsminister Ursula von der Leyen. I fjor kom det fram at høyreekstreme holdninger var utbredt blant tyske militaere. Von der Leyens manglende Fingerspitzengefühl ved denne og andre anledninger gjorde at hun mistet Merkels gunst og ble sendt ut i kulda. Dersom von der Leyen, slik det spekuleres i, er stilt i utsikt å overta etter Jens Stoltenberg som generalsekretaer i NATO, er hun definitivt ute av tysk politikk. A nnegret Kramp-karrenbauer derimot kunne notere seg for nok en triumf i mars i fjor – med betydelige følger langt ut over den lille delstaten Saarlands grenser: I opptakten til den nasjonale valgkampen påførte hun sosialdemokratene, med partiets genierklaerte nye leder Martin Schulz, et sviende valgnederlag. Kramp-karrenbauer kunne dermed fortsette som ministerpresident. I etterkant framstår dette som begynnelsen på slutten for Schulz’ periode som partileder, et verv han trakk seg fra 13. februar. Det er således bare et tidsspørsmål når Kramp-karrenbauer overtar etter Angela Merkel. Merkel er smertelig klar over at i Forbundsrepublikkens snart 70-årige historie har ennå ingen kansler gått av frivillig. Derfor er det viktig å finne det riktige tidspunktet – et tidspunkt der Merkel selv har kontrollen og suverent kan ta regien for sin egen avgang. At Merkel nå vet hvem hun vil skal etterfølge henne, er i så måte et steg i riktig retning.
Tilrettelegging for at familieliv kan kombineres med yrkeskarriere, er en av Kramp-karrenbauers hjertesaker.