Eldar Rønning, langrenn:
Det var en tøff overgang. Jeg hadde plutselig veldig lite å gjøre, sier trønderen.
Han følte seg unyttig og tiltaksløs. Men utdannelsen han hadde tatt ved siden av idrettskarrieren, skulle bli redningen. Etter noen måneder fikk han en traineekontrakt hos en bank, det er nå hans faste jobb.
– Det har vaert gull verdt. Jeg trengte å sitte i mange timer på et kontor, forklarer Rønning.
Trening har han nesten ikke tid til lenger, for som en vanlig familiemann har han ikke lenger mulighet til å vaere egoist. Andres behov kommer nå før hans egne.
– Det er godt å slippe all treningen. Jeg har tre barn som er viktige for meg, og jeg vil mye heller ta en tur med dem enn å trene. Men jeg holder meg i form ved å sykle til jobben, sier han. hun ønsket et vanlig liv. Hun var lei all reisingen.
– Men jeg merket at jeg ikke var helt klar til å gå inn i en «åtte til fire-jobb» på et kontor, så jeg jobbet frilans i mange år. Jeg følte fortsatt et behov for å styre hverdagen selv, sier Flemmen.
Etter hvert fikk hun seg en jobb som aktivitetskoordinator i Geilo IL.
– Da jeg ga meg kjente jeg på at det var deilig å slippe å tenke på trening hele tiden. Slippe å sette seg mål og hele tiden tenke på å prestere, sier hun.