Tilliten til Thommessen

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) er under sterkt press. Det hersker med rette tvil om han bør fortsette som president etter tidenes budsjettsprekk.

Olemic Thommessen har lenge vaert en omstridt president for vårt norske parlament. Han ble gjenvalgt med svaert liten margin i høst, for flere mener at Thommessen ikke inngir den tillit som er nødvendig i dette viktige vervet.

Det har vaert flere skandaler knyttet til Stortinget i hans lederperiode og Thommessen har også høstet betydelig kritikk. Noe av kritikken går på at han for lett peker på andre når det stormer, og ikke tar innover seg ansvaret som president og den øverste ansvarlige.

budsjettsprekken rundt byggeprosjektet på Stortinget er så stor at summen blir en helt abstrakt størrelse for folk flest. Fra 2014 til 2018 er kostnadene gått fra 1,1 til 2,3 milliarder. De siste 500 millionene er oppdaget etter at stor-

Advarslene mot flere overskridelser har vaert flere, likevel skyver Thommessen fra seg ansvaret.

tingspresidenten i desember hevdet at alt var i rute.

Både Riksrevisjonen og kontrollkomiteen har vaert tydelige i sin kritikk og advarsler – allerede i fjor vår. Advarslene mot flere overskridelser har vaert flere, likevel skyver Thommessen fra seg ansvaret og mener det er blitt «et kostnadsbilde vi ikke kunne forestille oss».

Det er en litt underlig formulering når Thommessen og presidentskapet har fått så mange advarsler. Thommessen mener han ikke har blitt godt nok informert, men med denne forhistorien og alle advarslene kan man spørre om han ikke selv burde fulgt nøye med på nesten hver eneste krone som ble betalt ut til prosjektet og selv sørge for at han var den aller best orienterte om kostnadsutviklingen.

Spørsmålet er også om Thommessen har orientert Stortinget godt nok, og hva han egentlig har visst når. Han har selv ment at tidligere stortingsdirektør og Multiconsult har sviktet i informasjonsplikten, men her er det motstridende forklaringer.

i et møte onsdag skal stortingspresidenten forklare seg overfor finanskomiteen og de parlamentariske lederne. Slik saken står nå er det vanskelig å se noen formildende forklaring på hvorfor ikke Olemic Thommessen selv må ta det fulle og hele ansvaret for denne historiske skandalen.