Deltid – moralsk forkastelig eller alternativ verdiskaping?
I debatten om levekår på Sørlandet har deltidsarbeid blitt framstilt som den store, stygge ulven som naermest vil rasere vårt velferdssamfunn.
Det skapes et inntrykk av at de som velger deltid er samfunnets fiender og må naermest tvinges til å velge heltid. De ferskeste undersøkelsene i Norge viser at nesten 4 av 10 kvinner arbeider deltid, mens 15 % menn gjør det samme. Av disse oppgir 75 % at de velger deltid frivillig. 25 % oppgir at hovedårsaken er manglende mulighet for å få heltidsjobb. For disse er det viktig å tilrettelegge et arbeidsliv som skaper mulighetene for å oppnå heltid.
Men hva med de 75 % andre, er dette mennesker som ikke har forstått sitt eget og andres beste, en gruppe mennesker som først og fremst er opptatt av eget forgodtbefinnende og ellers ikke bryr seg om deres ansvar for utviklingen av velferdssamfunnet?
Vår påstand er at en dreining i retning av å vektlegge arbeidsinnsats gjennom flere lønnede arbeidstimer også kan få samfunnsmessige kostnader. Når nesten 4 av 10 kvinner ønsker seg deltid, er ikke det et uttrykk for egoistiske valg. Ulike årsaker som hensyn til familie, egne barn, prioritering av oppgaver innenfor frivillighet og egen helse oppgis som de viktigste. I tillegg kan det vaere et uttrykk for høy fysisk el. mental arbeidsbelastning i tradisjonelle kvinneyrker. Og dersom vi virkelig ønsker å få flere ut i fulltidsarbeid burde man arbeide for mer fleksibilitet og ikke minst høyere lønn og status for disse yrkene.
Norsk og internasjonal forskning viser at manglende tid, bl.a. pga. krevende arbeidssituasjon, er en av de viktigste årsakene folk oppgir til manglende innsats i formelle og uformelle frivillige aktiviteter. Deltidsarbeid gjør det lettere å kombinere yrkesdeltaking med omsorg for barn og øvrig familie. Det gir også potensielt mer tid til samvaer med venner og til organisasjonsaktiviteter og politisk arbeid. Dette kan sammenfattes i det Harvardprofessor Robert Putnam har kalt samfunnets sosiale kapital.
Forskning fra USA viser at kvinner som arbeider deltid er mer involvert i frivillighet enn noen annen gruppe, inkludert kvinner som ikke arbeider utenfor hjemmet.
Slik aktivitet betyr mye for oss som enkeltpersoner og samfunn. Forskning fra andre land viser at personer som ikke deltar i, eller er støttet opp av, formelle eller uformelle sosiale nettverk har generelt dårligere helse, begår mer kriminalitet og er mindre tilfreds med livet. De er ofte fattigere og dårligere til å gi barna sine god ernaering og støtte med skolearbeidet (alt dette gjelder etter at forhold som utdanningsnivå og inntekt er hensyntatt). Når dette blir en samfunnstrend, blir det et samfunnsproblem. Samfunn hvor den sosial kapitalen generelt er lav, er ofte fattigere og har mindre velfungerende demokratier.
En måte å styrke samfunnets sosiale kapital på - som i sin tur kan øke den grunnleggende tilliten mellom oss innbyggere – er å gjøre det lettere for menn og kvinner å jobbe deltid hvis de ønsker det. For mange mennesker er deltidsarbeid det beste av begge verdener, en mulighet for selvrealisering og bredere sosiale nettverk gjennom arbeidet og samtidig nok tid til andre aktiviteter utenfor arbeidsplassen.
Velferdssamfunnet består av staten men også det sivile samfunn, familie, venner og frivilligheten. Det frivillige arbeidet fanger opp behov i samfunnet som det offentlige ikke er i stand til å løse. Det handler om oppriktig engasjement og relasjoner til andre mennesker uten tanke på egen vinning.
For KRF er ikke bare BNP sentralt, men også folks livskvalitet. Når et sterkt velferdssamfunn og høy livskvalitet er målet, blir frivillig deltid et gode. Den type valg bør like mye gjelde menn som kvinner. Dette henger sammen med de grunnleggende prioriteringer mennesker velger å gjøre med tanke på hva som er viktig for dem i livet.
Å svinge pisken over dem som velger annerledes er derfor ikke bare moralsk forkastelig, men også en måte å sette seg over andres valg på som ser vekk fra den verdiskaping som disse mennesker bidrar med. Å avskaffe tvungen deltid er en viktig politisk målsetting. Men å utrope deltid som velferdssamfunnets fiende nr. 1, er å anse andre former for verdiskaping enn lønnet arbeid som annenrangs. Det er ikke et slikt samfunn vi ønsker å bidra til.
Å svinge pisken over dem som velger annerledes er derfor ikke bare moralsk forkastelig, men også en måte å sette seg over andres valg på som ser vekk fra den verdiskaping som disse mennesker bidrar med.