Når festen er over...

Luk 11,14-20

Etter en Ol-fest hvor vi har fråtsa i medaljer og gjort det bedre enn noensinne, så er hverdagen over oss igjen. Ute skinner sola, det er kaldt og fredelig og på tide å stramme inn beltet igjen. Det er fastetid, og en gyllen anledning til å flytte fokus litt bort fra dette med fråtsing og over på andre og viktigere ting. Fastetida gir oss en mulighet til å ta tilbake litt av kontrollen i forhold til vårt eget liv og alle drifter og lyster vi styres av. Fastetida har potensial til å gi oss vår åndelige helse tilbake. Fasten sammenlignes med våren av han som på 300-tallet ble kalt for «Gullmunnen» – Johannes Chrysotomos. «Om våren faller havets brenninger til ro, i fasten lidenskapenes og begjaerets brenninger.

Fasten handler om kamp. Kamp mot alle onde krefter som truer med å ødelegge oss innenfra. I denne fortellingen driver Jesus kamp mot onde ånder og helbreder en som har vaert stum. Dette fører til oppstandelse og store diskusjoner og han beskyldes for å stå i ledetog med haerføreren for alle onde makter. Men hvorfor skulle den onde bekjempe seg selv? Nei, Jesus har all makt. Til å helbrede sykdom, til å bekjempe onde ånder, til å drive ut alt som fører oss på avveier, slik at lyset og godheten kan seire i oss og mellom oss. Vi kalles i fastetida til å stå sammen med han i denne kampen mot alt som ødelegger og river ned. I oss og rundt oss.