Italias valg mellom onder
Italia er et uregjerlig land. Valget til helga kan gjøre vondt verre.
Det finnes knapt et land i Europa som har hatt flere regjeringer etter andre verdenskrig enn Italia: 65 regjeringer på drøyt 70 år. Tidligere valgordninger som la til rette for oppsplitting av partisystemet, fikk mye av skylden for det.
I løpet av årene er valgordningen endret slik at partiene nå oppmuntres til å inngå forpliktende blokksamarbeid. Men på typisk italiensk vis, vil mange si, er oppslutningen mellom de ulike blokkene nå slik at det kan bli vanskelig for noen av dem å oppnå flertall i den nye nasjonalforsamlingen.
Det sosialdemokratiske partiet, som har styrt på en Eu-vennlig kurs, sliter med oppslutningen. Og den svaert populistiske Femstjernersbevegelsen, som ble startet av en komiker, har nektet å samarbeide med andre blokker fordi den skal «renske opp» i partisystemet en gang for alle.
situasjonen er så prekaer at resten av Europa nå setter sin lit til Silvio Berlusconi. Han ble sett på som en parodi mens han var statsminister på grunn av en rekke beskyldninger om korrupsjon og historier om unge prostituerte.
Selv kan han ikke bli statsminister på grunn av en korrupsjonsdom. Men i det kaoset som nå truer Italia framstår hans parti som en mulig redningsbøye. Det sentrum-høyreorienterte Forza Italia lover å følge EUS direktiver i den økonomiske politikken. Og partiet har sammen med blant annet Lega Nord mulighet til å oppnå flertall i nasjonalforsamlingen.
Men det er store usikkerhetsmomenter. I verste fall kan Lega Nord, som spiller åpent på fremmedfrykt og anti-eu-stemninger, bli større enn Forza Italia. Da vil i så fall de gjøre krav på statsministeren. Det kan bli en dramatisk situasjon for hele EU.
et annet scenario er altså at ingen av blokkene oppnår flertall i den nye nasjonalforsamlingen. I så fall tror og frykter mange at Berlusconis parti inngår en allianse med sosialdemokratene. Det kan gi stabilitet og en moderat politikk på kort sikt. Men også bli sett på som et gedigent løftebrudd hos mange velgere. Og i neste omgang føre til enda sterkere oppslutning om ulike protestbevegelser.
italia trenger en sterk regjering. Men ser dessverre ikke ut til å få det.
Det kan bli en dramatisk situasjon for hele EU.