Bibelen – Guds tanker?
Bibelen kalles gjerne «Guds ord». Konservative oversettelser har «Guds ord» på forsiden av Bibelen. Og tekstlesingene i Folkekirken innledes med: «Dette er Herrens ord». Hvilke konsekvenser får det å tenke slik om en gammel bok? Mange og store, tror jeg.
en av dem er det som nå skjerpå Iveland bedehus.
Telemark og Trøndelag: Lifjell, januar 1975. En ung mann på 20 år. Oppvokst i Trøndelag i en festog drikkekultur. Preget på dypet av hippiebevegelsen og ungdomsopprøret etter 1968. Ateist, for i Trøndelag var det å vaere kristen det mest flaue, barnslige og tåpelige det gikk an å vaere. Og i de andres øyne var det også synonymt med å tro at du var bedre enn andre.
Den unge mannen hadde begynt på Sagavoll folkehøgskole. Der opplevde han å bli reddet fra å fryse ihjel på Lifjell pga to venners fortvilte og dype bønn til Gud. Noen dager senere «tok han imot Jesus», og bestemte seg for å ha han som følgesvenn og ledestjerne gjennom livet. På kvelden gikk han rundt i Gvarv mens han holdt Bibelen sin i hånda, og tenkte at nå holdt han Jesus i hånda. Han sang inni seg, kikket inn i vinduene til folk og syntes det var rart at ikke hele verden hadde forandret seg.
Den unge mannen var meg. Jeg var en mental type som likte å forstå og betrakte før jeg våget meg uti ting. Men denne gangen var det ikke logikk og tanke som styrte meg. Likevel hadde jeg intuitivt fått tak i selve poenget. At Bibelen inneholder en stor skatt. Og at denne skatten er en person med et viktig budskap.
Det jeg ikke skjønte da, var at denne skatten, denne personen, befinner seg i en skrøpelig innpakning. Fordi «innpakningen» - Bibelen, er menneskers forsøk på å kommunisere til trosfeller og landsmenn hvordan de har opplevd Gud/jesus i livet sitt.
Slik er det med alle tekster. De prøver å formidle et budskap ved hjelp av ord og setninger. Og tekstene vil med nødvendighet oppfattes ulikt av ulike mennesker. Fordi det er menneskeord som brukes. Og når vi kommuniserer muntlig er ordene bare en liten del av kommunikasjonen. Mens det er enda vanskeligere å kommunisere entydig gjennom skrifttegn.
Og dette gjelder i ekstra stor grad med gamle tekster, fordi vi da ofte ikke kjenner kulturen og situasjonen tekstene er skrevet inn i. Og hvis det i tillegg er snakk om å formidle Guds meninger og følelser, blir det naturlig nok enda mer komplisert.
Når noen likevel gjorde Bibelens tekster om til Guds ord og tanker, skjedde det noe farlig. (Dette skjedde i de første hundreårene etter Kristus, gjennom utvelgelsen av de autoritative skriftene). Fordi plutselig blir det da Guds egen stemme; Guds meninger, følelser og regler som står der. Teksten vil da selvsagt fungere veldig konserverende, men det blir også slik at noen eksperter/teologer får stor makt gjennom å ha ansvar for å tolke hva Gud mener og føler om ulike ting.
Hvis vi går til vår tid, så tenker fortsatt de fleste kristne at Bibelen er Guds ord, og at vi der finner fasiten i forhold til hva Gud syns om ulike ting. Mange konservative kristne i norsk bedehuskultur mener at hele Bibelen er Guds tale til oss, og at det som står der derfor ikke kan inneholde historiske feil. Og også at de reglene for liv og laere som står der, alltid er gyldige.
Det var dette det handlet om da mange bedehusfolk og organisasjoner forlot Folkekirken i fjor vinter fordi den innførte vigsel av likekjønnede. De som gikk, sa at Folkekirken var blitt en løgnkirke, at den hadde forlatt bibeltroskapen, og ikke lenger hadde Bibelen som rettesnor for liv og laere. Ikke fordi Jesus har sagt noe som helst om homofili, for det har han ikke. Men fordi det finnes noen sterkt fordømmende setninger i Bibelen om sex mellom menn.
Det er dette vi ser konsekvensene av på Iveland bedehus nå. Det er interessant at talspersonen for bedehuset/normisjon sier at det som skjer ikke handler om homofili, men om ulike måter å tolke Bibelen på. Og at de på Iveland bedehus må få lov til å ha sin konservative tolkning i fred uten innblanding fra andre.
Men det er jo ikke slik at dette handler om ulike, likeverdige tolkninger av Bibelen. Det handler om at den måten bedehuset/ Normisjon tolker Bibelen på, for dem er den eneste rette. De mener at Bibelen er Guds ufeilbarlige og autoritative ord til oss, også i dag. Og at de som ikke har dette synet, risikerer å føre seg selv og andre inn i fortapelse fordi de dermed risikerer å ikke laere/leve i samsvar med Guds ord.
Det som er håpefullt i forhold til det som skjer på Iveland, er at vanlige folk protesterer mot autoritetene sine. De gjør det ved å stå opp for den som lever i et homofilt samliv. Og de gjør det for selve saken. De gjør det i protest mot kulden og ukristeligheten fra lederne sine. Og de gjør det ved å gå ut. Dermed går de inn i en stolt gammel bedehustradisjon. Som nettopp oppstod gjennom at vanlig folk tok et kraftig oppgjør med en religiøs elite, og skapte sitt eget fellesskap.
Spørsmålet er om de på Iveland kan stå i protesten sin, uten å tenke nytt om Bibelen som Guds ord. Jeg mener at de som holder fast på at bibeltekstene er Guds ord, står i stor fare for å kaste barnet (Jesus) ut med badevannet. De risikerer å kaste vrak på kjernen i evangeliet. Og det er akkurat det vanlige folk i Iveland, både innenfor og utenfor bedehuset, har skjønt. For de ser at det lederne deres sier og gjør ikke samsvarer med Jesu budskap.
Lederen som trekker seg etter 30 års frivillig innsats på bedehuset sier: «Min tro er at Jesus elsker alle». Hun har rett. For Jesus støtte ingen ut. Han inkluderte. Han ga ny verdighet og mening til alle dem som var nedvurderte, utestengte og undertrykte. Og de som hadde utestengt dem, var de religiøse lederne. Så var heller ikke Jesus nådig mot disse. Han skjelte dem ut som hyklere; plettfrie utenpå, men fulle av råttenskap inni. Og vi vet hvordan det gikk. De religiøse lederne sørget for å få ham henrettet.
Det er budskapet til store kvinner og menn som kan treffe oss, og som lever videre. Fordi de ofret mye for det de trodde på. Og gjennom det kan de samme personene også leve videre i oss i dag. Enten de heter Hans Nielsen Hauge, Martin Luther King, Karen-christine Friele eller Jesus. For meg er det i tillegg fortsatt naturlig å tenke at det går an å holde Jesus i hånda, og at han holder meg i hånda si.
Det som er håpefullt i forhold til det som skjer på Iveland, er at vanlige folk protesterer mot autoritetene sine.