Feilaktig om GIEK

Faedrelandsvennen hadde torsdag 22. februar en artikkel om Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) som inneholder faktafeil og etterlater et feilaktig inntrykk.

●●Dette kunne vaert unngått ved å kontakte GIEK før artikkelen kom på trykk. GIEKS oppgave er å fremme norsk eksport og investeringer i norske eksportbedrifter ved å utstede garantier på vegne av den norske stat.

GIEK hadde ved siste årsskifte ca. 91 milliarder kroner i utestående garantiansvar, hvorav ca. 72 milliarder til olje- og gassnaeringen. I årsrapporten for 2016, som er siste tilgjengelige regnskapsrapport for GIEK, var samlede tapsavsetninger ca. 7,8 milliarder kroner. Disse avsetningene reflekterer faktiske og forventede tap, og er bokført i GIEKS regnskap. GIEK er selvfinansierende ved at løpende inntekter skal dekke løpende utgifter og faktiske tap. GIEK skal altså gå i balanse over tid. Ingenting den siste tiden tilsier at dette ikke vil skje. Derfor skjelver vi heller ikke i buksene, slik journalisten hevder. avgang, kunne tillate seg å fremme en oppsigelse av en ansatt for åpne dører med presse tilstede er utrolig. I tillegg tok han igjen opp «varslingssaken» som var avsluttet. Hadde han ikke fått med seg at saken var avsluttet til «beste» for de ansatte?

En kan spørre seg om forslaget han stilte var et større lovbrudd enn de lovbrudd en var vitne til i retten. Hvilke konsekvenser kan dette få for leder av kontrollutvalget og Søgne kommune?

Rådmannen er ansatt som alle andre i kommunen og har de samme rettigheter og krav som alle ansatte har i kommunen. Har ikke leder av kontrollutvalget og ordfører laert noe av rettsaken? Hvorfor lukket ikke ordføreren kommunestyremøte øyeblikkelig da en forsto hva som ville bli fremmet? Først da MDG tok ordet «klubbet» ordfører og lukket møtet, hvorfor ikke før?

Leder av kontrollutvalget har, etter hans eget utsagn på et gruppemøte, fortalt at han i «prosessen vedrørende varslersaken» hadde daglig kontakt på telefon med ordfører. Burde han ikke da diskutert forslaget han fremmet nå med ordfører og fått noen råd?

Søgne kommune har ca 900 ansatte. En rådmann og ordfører er helt avhengig av å delegere oppgaver til andre i organisasjonen selv om de har hovedansvar.

Det er menneskelig å feile, noe vi alle gjør fra tid til annet. Det er gjort mange feil i kommunen, men kommunen har vist vilje til å rydde opp med flere tiltak for å bedre miljøet, men de må få ro.

Kommunen har avsluttet rettssaken og ikke anket, noe som var til beste for de ansatte. Tror jeg. Dette betyr at «Søgne nå kan begynner med blanke ark». Politikere, ledere og ansatte bør spørre seg selv hva de kan bidra med hver dag for å få et godt arbeidsmiljø, inkludere alle og vaere gode kollegaer.

Skal Søgne kommune lykkes må alle bidra. Det er egentlig enkelt; gjør som fotballagene. Alle skal spille mot samme mål. Gjør de ikke det, havner de på benken til de innser at det er bedre å bidra, ellers må de finner seg en annen klubb. Lykke til alle sammen. verd og menneskeverd. «Iveland – et godt sted å bo» sier vi, men hva må til for at vår lille bygd faktisk skal bli et godt sted å bo?

I gjeldende kommuneplan står vår kommunes kjerneverdier: modig, raus og troverdig. Et av de tilbudene vi har i Iveland kommune er bedehuset, og på et lite sted er det ikke alltid så mange møteplasser. Er det ikke da utrolig viktig at denne plassen er en plass for alle?

Iveland er en liten kommune. Bedehuset står for en stor andel av aktivitetstilbudet i bygda, og det er det eneste kristne miljøet. Når denne store institusjonen utestenger homofile er dette svaert alvorlig og splittende for bygda vår. Om det er Normisjon eller bedehuset internt som har tatt denne beslutningen vet jeg ikke, men det som er viktig er at det er rom for alle.

Det som bekymrer meg mest er hvordan beslutningen kan ramme barn og unge. Hva slags syn vil de få på homofili, enten det gjelder dem selv eller andre. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må vaere å gå på ungdomsskolen i min egen kommune nå.

Når en person som er så aktiv og godt likt i ungdomsarbeidet, og som er et godt forbilde for barn og unge, blir behandlet på denne måten, da vet jeg ikke hvordan jeg ville følt meg om jeg nå gikk i 8. klasse og ikke visst om jeg likte jenter eller gutter. Jeg ville nok følt meg enda mer usikker, enda mer alene, og kanskje enda mindre elsket. Når en så sentral møteplass som folk har tillit til og som arrangerer akedag, ungdomskveld og andre aktiviteter, sier at du ikke er god nok. Når de sier at du ikke kan ha verv eller vaere leder i organisasjonen og at du ikke kan få synge i lovsanggruppa. Fordi du er homofil.

Jeg vet ikke om de som tar disse avgjørelsene er klar over hvordan dette vil kunne gå ut over selvtilliten eller følelsen av inkludering for et barn. Og er det ikke nettopp barna som er det viktigste? Skal ikke alle barn og ungdom kunne føle at de er like mye verdt. Vil vi ha det slik at barn, på bygdas største møteplass, skal tenke jeg er ikke god nok fordi jeg er en gutt som liker gutter eller en jente som liker jenter.

Ledere i alle organisasjoner må vaere klar over hvordan deres beslutninger sender ut signaler til barn og ungdom. Er det ikke vanskelig nok å føle på disse følelsene i ei ungdomstid og kanskje vaere usikker på om mine medelever godtar meg for den jeg er, så skal i tillegg en av mine mest sentrale møteplasser stigmatisere meg for noe jeg ikke har valgt, men noe jeg er.