Frp sier nei til ACER

Aust-agder Frp vedtok å gå imot Acer på fylkesårsmøtet tidligere i år.

●●Det er delt i partiet på landsbasis, men i Agder er motstanden størst. Det er kanskje ikke så rart. Regionen har et stort kraftoverskudd og potensial til å bruke dette for å etablere nye bedrifter og flere arbeidsplasser. Aust-agder Frp frykter at vårt største konkurransefortrinn går tapt hvis Norge utvider samarbeidet med ACER og mister råderett over hvordan kraftoverskuddet skal brukes.

Til helgen skal resolusjonen behandles i partiets landsstyre (som består av landets fylkesledere, sentralstyret, FPU og 5 representanter fra stortingsgruppa).

I 2020 vil trolig Agder stå for halvparten av landets kraftoverskudd. Det er grønn energi og et konkurransefortrinn for regionen når vi skal forsøke å tiltrekke oss kraftkrevende industri, Google eller datasentre. Det er ikke ønskelig for oss å gi slipp på dette konkurransefortrinnet.

Vi er ikke imot å bygge utenlandskabler. Vi er en region med kraftoverskudd, og vil tidvis ha behov for å eksportere strøm. Men vi vil ha kontroll over strømmen vår selv og bruke den til å lokke til oss flere bedrifter til Sørlandet.

Dette ble grundig debattert på fylkesårsmøtet, og et utvidet samarbeid med EU gjennom ACER er ikke noe våre lokallag ønsker. ●●Dette er prinsipielt provoserende. Det ene er at staten med makt har avbrutt et kirkeasyl. Det er mange hundre år lang tradisjon for at kirken skal verne forfulgte personer i en utsatt posisjon. Faktisk går det helt tilbake til de seks asylbyene i det gamle Israel, omtalt i Det gamle testamentet.

Heldigvis er politiet som regel mer fornuftig når det gjelder kirkeasyl enn de har vaert på Fitjar. Det andre er at UDI ikke aksepterer at kirken til menigheten Nytt Liv er kirke. Hvem har gitt UDI/ politiet myndighet til å definere hva som er en kirke? Verdens eldste dokumenterte kirkebygg er funnet i Dura Europos ved Eufrat i Syria og dateres til ca 250 e. Kr. Da hadde kirken allerede en mer enn 200 år lang historie og hadde i denne perioden hovedsakelig holdt til i private hjem, som ble brukt som kirke. Dette er omtalt allerede i Det nye testamentet. Var ikke disse bygninger kirker? I så fall fantes det ikke kirker i kirkens tidligste historie.

For det tredje er politiets brudd på kirkeasylet i kirken til Nytt Liv Sunnhordaland et vitnesbyrd om at staten fremdeles diskriminerer oss frikirkelige. Vi har en lang historie i Norge for diskriminering av frikirkelige, både før og etter Dissenterloven (1845– 1969). Staten plasserte oss under Justisdepartementet, ikke Kirkeog Undervisningsdepartementet, som om vi skulle vaere potensielt kriminelle! Først med Lov om trudomssamfunn (1969) ble det slutt på yrkesforbudet for frikirkelige. Til da hadde vi vaert utelukket fra flere offentlige yrker. Men politiets handling på Fitjar viser at vi ennå ikke er ferdig med problemet. Politiet mener kirken til Nytt Liv ikke er kirke. Jeg har ikke sett kirken, men pastoren bedyrer overfor NRK at bygget aldri har vaert brukt til noe annet enn kirke. Kanskje er bygget mye enklere enn andre kirker er. Men er det av den grunn ikke kirke? Fordi bygget kanskje ikke er så sakralt som stedets sognekirke, blir det altså ikke definert som kirke.

Dette er en skam! Det er flaut! Det er deprimerende! Dette er den gamle nedvurderingen av frikirkeligheten som har fulgt oss siden de første norske frikirker oppsto på 1800-tallet. Vi er fremdeles ikke ferdig med sekundaerstemplet. Vi er ikke som de andre. Vi diskrimineres fremdeles. I hvert fall på Fitjar! Når skal det offentlige Norge laere at vi frikirkelige er like mye kirker som Den norske kirke, selv om vi i forhold til dem er et mindretall? Når skal man laere at våre kirkehus er like