Innvandrerungdom på topp og bunn

Elever med familiebakgrunn fra Vietnam og Thailand skiller seg ut i hver sin ende av karakterskalaen, ifølge ny rapport.

Elever med minoritetsbakgrunn skiller seg ut i hver sin ende av karakterskalaen, i følge ny rapport.

Elever med minoritetsbakgrunn får i snitt dårligere karakterer enn elever med én eller to norske foreldre, men det er store forskjeller mellom de ulike innvandrergruppene.

Hvorfor er det slik? Nova-forskerne Anders Bakken og Christer Hyggen har finstudert nesten 70.000 elever på videregående. De har sett på trivsel, hvor mye tid som brukes på lekser og holdninger til høyere utdanning.

1 Nesten en full karakter skiller topp og bunn

Ser man på karaktersnittet i engelsk, norsk og matematikk skiller Vietnam seg ut på topp. Elever med slik bakgrunn ligger som eneste land over majoritetselevene (elever med én eller to foreldre som er født i Norge). Som grafen viser, skiller Thailand seg ut med lavest gjennomsnitt.

2 Sosiodemografisk bakgrunn betyr mye

Forskerne har sett på elevenes sosiodemografiske bakgrunn. I denne rapporten har de sett på foreldrenes utdanningsnivå, antall bøker i hjemmet, om eleven har tilgang til eget soverom, antall biler/datamaskiner/nettbrett i familien og om de drar på ferie.

I snitt har de fleste innvandrergruppene vesentlig mindre tilgang til slike ressurser selv om det er store variasjoner.

Når forskerne sammenligner elever med ulik innvandrerbakgrunn, men som vokser opp med tilsvarende sosioøkonomisk status, reduseres karakterforskjellene betydelig.

– Et viktig funn er derfor at de tradisjonelle forklaringene knyttet til sosioøkonomisk bakgrunn er utslagsgivende også i denne rapporten, sier Bakken.

Forskerne gjør altså en teoretisk øvelse, hvor de regner ut hvilket karaktersnitt elever hypotetisk sett hadde fått dersom de hadde nøyaktig like hjemmeforhold som majoritetselevene i rapporten.

Kjønnsforskjeller blant minoritetselever har ikke vaert tema for rapporten.

3 Også botid kan forklare forskjeller

Det er store forskjeller i botid. Forskerne skiller mellom de «etablerte» innvandrergruppene der de fleste er født og oppvokst i Norge og de «nye» gruppene der større andeler selv har innvandret. I begge grupper er det både arbeidsinnvandrere og flyktninger eller asylsøkere.

– Vi ser at karakterforskjellen i hovedsak går mellom de som kom før de begynte på barneskolen, og de som kom etter, sier Bakken.

Elever med vietnamesisk bakgrunn er for eksempel den gruppen som i størst grad består av ungdom som er født i Nor- ge, mens hovedvekten av unge fra land som Eritrea og Afghanistan har kommet til Norge etter at deres jevnaldrende allerede har startet sin skolegang.

Analysene viser at ungdommene fra Litauen, som har nokså gode resultater, naermer seg Vietnam på toppen av listen hvis man tar hensyn til at de har bodd i Norge i kort tid.

Og mens karaktergapet mellom pakistansk og thailandsk bakgrunn er på 0,47 poeng før de kontrollerer for botid, krymper det til 0,27 poeng etter.

4 Mange har et sterkt utdanningsdriv

Mange unge med innvandrerbakgrunn har et sterkt driv etter å utdanne seg, finner forskerne. Det er i tråd med tidligere forskning på området. Dette er målt gjennom tid brukt på lek-

ser, orientering mot høyere utdanning og syn på hva slags betydning det å vaere god på skolen har i vennemiljøet.

Aller størst betydning har utdanningsdrivet for ungdom som har foreldre født i Pakistan, Sri Lanka eller Somalia. For disse elevene er «drivet» estimert til å utgjøre drøyt 0,2 karakterpoeng.

Utdanningsdrivet er høyt også i flere av gruppene som ligger lavt hvis man ser på karaktergjennomsnitt.

– Vi kan slå fast at de ikke gir blaffen i skolen og ser at flere av gruppene som gjør det dårligst og kanskje har et litt «dårlig image» i det offentlige ordskiftet, har høy innsats på skolen, sier Bakken.

I forskningsrapporten konkluderes det med at karakterforskjellene ville vaert større hvis utdanningsdrivet ikke var til stede og at dette bidrar til å kompensere for «ulemper» flere av disse elevene har når det gjelder tilgang til sosioøkonomiske ressurser. 5 Trives litt dårligere på skolen

Både minoritets- og majoritetselever trives på skolen, men minoritetselevene trives i noe mindre grad. Igjen har forskerne sett resultatene i lys av ressurser i hjemmet, og det viser seg at halvparten av forskjellen i skoletrivsel lar seg forklare av sosioøkonomisk status.

Det betyr at elever med store ressurser i hjemmet trives bedre på skolen enn elever fra mer ressurssvake hjem. Dette betyr igjen at variasjoner i skoletrivsel ikke forklarer noe saerlig av karakterforskjellene

utover det som har med ulikheter i elevenes sosioøkonomiske bakgrunn å gjøre.

– I gjennomsnitt har minoritetselever litt lavere trivsel, men ikke mye. Det er ingen vesensfaktor for å forstå karakterforskjellene mellom grupper, sier Bakken.

Analysene viser at elever med bakgrunn fra Kosovo og Somalia kommer godt ut på samtlige trivselsmål, mens ungdom med foreldre fra Afghanistan kommer relativt dårlig ut. 6 Hvorfor ligger Thailand så lavt?

Thailand skiller seg ut med dårligst gjennomsnitt, og det er behov for mer forskning på hva slags ungdommer dette er, mener Bakken.

– Vi vet at mange er kommet på familiegjenforening og at flertallet er kommet etter barneskolen. Vi vet ikke om de har kontakt med begge foreldrene. De kan ha thailandsk mor og norsk stefar, sier forskeren. Han mener det er viktig for skolesystemet å vaere klar over dette, men skulle gjerne gitt mer «kjøtt på beinet» og etterlyser flere studier av denne gruppen.

Bakken påpeker også at det er en del spørsmål de ikke har kunnet undersøke og at det gjenstår karakterforskjeller de ikke har funnet forklaring på.

Forskerne vet mye om sosioøkonomisk bakgrunn, men ingenting om hvorvidt elevene har kommet til landet som enslige asylsøkere, sammen med en eller to foreldre eller gjennom familiegjenforening. – Hva overrasker deg mest?

– Det er noen grupper vi ikke har hatt så mye kunnskap om. Ungdom fra Litauen for eksempel, de har kort botid og gjør det forholdsvis bra på skolen.