Lettere for varslere
– Jeg er glad jeg varslet, sier en laerer som benyttet seg av varslingsrutinene i fylkeskommunen i 2017. Nå har fylket endret rutinene for å møte varslerne bedre.
– Jeg er glad jeg varslet, sier en laerer som benyttet seg av varslingsrutinene i fylkeskommunen i 2017. Nå har fylket endret rutinene for å møte varslerne bedre.
Vest-agder fylkeskommune fikk et varslingsbrev sist januar. Varslet handlet om kritikkverdig personalbehandling ved en videregående skole i fylket.
Når en slik sak meldes om, har fylkeskommunen et Varslingssekretariat som skal håndtere saken. De brukte ti måneder, og konkluderte til slutt med å komme varsleren i møte.
– Det tok litt tid, så jeg var i grunnen usikker på om de ville ta saken min alvorlig i det hele tatt. Men nå når jeg har lest konklusjonen, er jeg glad for at jeg varslet. Jeg føler jeg ble trodd, sier laereren, som ikke ønsker å ha navnet sitt på trykk.
Varsleres situasjon er fortsatt utsatt og sårbar i Norge.
Laereren har siden sluttet på den skolen der han underviste. Men varslet ble levert mens han var ansatt, og det er viktig for at varslingen skal omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser som gir et saerlig vern for den som sier ifra om kritikkverdige forhold.
BLE HØRT
I denne konkrete saken handler det om dårlig psykososialt arbeidsmiljø og påstander om trakasserende oppførsel fra en mellomleder.
Varsleren opplevde blant annet å bli innkalt til et møte uten dagsorden, der han ble presentert for et ferdigskrevet møtereferat.
Varslingssekretariatet kommenterer at det: «innholdsmessig er en skriftlig advarsel og ikke et referat, selv om dokumentet foregir å vaere både et ’referat’ og en ’muntlig advarsel’». Videre slår de fast at skolen ikke hadde dokumentert at det var grunnlag for noen advarsel i utgangspunktet.
De skriver også: «Arbeidsgiver har ansvaret for at personaloppfølging skjer på en god måte der hensynet til kvaliteten i jobbutførelse blir balansert mot den ansattes krav på en tydelig, men også støttende ledelse. I din sak kan det se ut til at arbeidsgiver, rektor og avdelingsleder, ikke har lykkes i kommunikasjonen med deg. Det burde vaert tatt i bruk mer lempelige virkemidler i form av eksempelvis dokumenterbar dialog, i stedet for et ubegrunnet disiplinaervirkemiddel.»
Varslingssekretariatet avsluttet saken ved blant annet å be utdanningssjefen vurdere om skolene kan trenge veiledning for å unngå lignende saker i fremtiden.
NYE RETNINGSLINJER
Hr-rådigiver Kari Veggeland er leder av varslingssekretariatet i fylkeskommunen. Hele varslingssekretariatet er nytt nå i vinter. De andre medlemmene er fylkesverneombud Tor Aurebekk og juridisk rådgiver Jan Henrik Danielsen.
– Ansatte som varsler skal bli møtt med åpenhet og respekt. Og en av de tingene vi må passe på, er at sakene ikke tar for lang tid, sier Kari Veggeland.
Aller helst håper hun at varslingssekretariatet skal vaere overflødig.
– Man ønsker seg jo en situasjon der ansatte skal kunne ta opp og få løst kritikkverdige verdige forhold direkte med sin leder, eller lederen på nivået over dersom naermeste leder er problemet, sier Veggeland.
– Men vi skal vaere der som backup. Og når vi får saker, er en av oppgavene våre å sjekke om det vi har fått inn er å anse som et varsel eller ikke.
ET PAR SAKER I ÅRET
Begrepet «varslingshøyde» er sentralt når jurister diskuterer varslingssaker. Dette innebaerer at forholdene det varsles om skal vaere alvorlige, og ikke ha karakter av en alminnelig personkonflikt.
– Hvor mange slike saker har dere i fylkeskommunen i et vanlig år?
– Det er bare et par saker i året av denne typen. Men vi vet jo ikke om det skyldes at retningslinjene har vaert for lite kjent. Vi jobber nå med å gjøre de nye retningslinjene og sekretariatet kjent i hele organisasjonen, sier Veggeland.