Skattefradrag sikret arbeidsplasser
Nøsted Kjetting forsker på bedre produksjonsmetoder. En egen ordning gjør at de kan skrive av 18 prosent på skatten av det forskningen koster.
Forskning på bedre produksjonsmetoder gjør at Nøsted Kjetting i Mandal kan skrive av 18 prosent på skatten av det forskningen koster.
– Det er en god ordning som gjør at vi kan satse på forskning og utvikling av nye produkter og produksjonsmetoder. Det bidrar til en mer lønnsom bedrift og sikrer arbeidsplassene, sier daglig leder hos mandalsbedriften, Merethe Nøsted von Zernichow.
Etter at den statlige ordningen ble innført, har antall bedrifter som deltar økt kraftig, ikke minst i Agder. Mens det var 180 prosjekter i landsdelen i 2013, hadde tallet mer enn fordoblet seg i fjor: 407.
– Skatteordningen har blitt styrket de siste årene spesielt på grunn av vanskene i oljebransjen. Det var nødvendig med tiltak for å stimulere bedriftene til å finne andre bein å stå på eller å gjøre egen produksjon mer effektiv, sier stortingsrepresentant Ingunn Foss (H).
OPPSTART I 2001
Ordningen ble innført så langt tilbake som i 2001. Men i fjor økte antall utviklings- og forskningsprosjekter som fikk skattefradrag med ti prosent i forhold til året før. Det var over 7.600 slike prosjekt gjennom ordningen i 2017.
Til sammen var det snakk om prosjektkostnader på 31 milliarder kroner, der det offentlige bidrar med skattefradrag på i alt 5,6 milliarder kroner.
Nylig var Foss sammen med mandalsordfører Alf Erik Andersen hos Nøsted Kjetting i Mandal for å se hvordan ordningen fungerer.
I flere år har de jobbet intensivt med å utvikle nye produkter og produksjonsmetoder og har altså samtidig kunnet redusere utviklingsutgiftene gjennom Skattefunn, som ordningen heter.
SEKS MILLIONER KRONER
– Bedriften har deltatt i prosjektet siden 2012. Røflig har staten bidratt med om lag seks millioner kroner totalt overfor oss, forteller økonomisjef Fredrik von Zernichow.
Bedriften har etablert en egen utviklingsavdeling på fem personer som leter etter metoder for å gjøre produksjonen bedre. Et mål er å gjøre kjettingproduksjonen mer automatisert med mer bruk av roboter.
STORE ENERGIKUTT
– Vi har blant annet utviklet en helautomatisert produksjonscelle for kjetting der vi kuttet produksjonsprosessen fra 19 til 10 trinn. Det handler blant annet om faerre oppvarminger, noe som er svaert energibesparende, forteller Fredrik von Zernichow.
Bedriften har i dette prosjektet også fått økonomisk støtte fra Sørlandets Kompetansefond, Enova og Innovasjon Norge.
– Det gir oss mulighet til å ta ned risikoen i å utvikle og teste nye produkter, sier Merethe Nøs-
ted von Zernichow. For selv om dette er Norges eneste kjettingprodusent, er konkurransen i utlandet sterk. De fleste produktene fra Mandal selges i utlandet.
IMPONERT
Ingunn Foss var imponert over det hun så på bedriften og som etter hennes mening er midt i blinken av det skatteordningen skal treffe.
– Skattefunn er et av våre viktigste tiltak for å styrke forskning og utvikling i norske bedrifter, sier hun og viser at en rapport fra Statistisk sentralbyrå i 2016 som forteller at ordningen fører til økt verdiskaping og at det er en kostnadseffektiv ordning.
Hun synes også det er gledelig at flere bedrifter på Sørlandet nå bruker Skattefunn.
– Bare i fjor økte antall aktive prosjekter i Vest-agder med 11 prosent i forhold til året før, sier hun.
FLERE ER MED
De største skattefunnprosjektene i fylket er hos Viking Heat Engines, Nøsted Kjetting, Stimline, Glencore Nikkelverk og Polewall Holding.